Sheida Sangtarash (SV): Vil helseministeren innføre tiltak for å hindre at hemmelighold av medisinpriser fører til avtaler som truer pasientsikkerheten, tap av millionbeløp for sykehusene på refusjoner som ikke utbetales, eller avtaler som er ulovlige?
Begrunnelse
Priser på legemidler har vært offentlige i over 20 år, fram til det i 2016 ble besluttet at prisene skal holdes hemmelig. I en serie artikler sommeren 2018 har Bergens Tidende vist at praksisen med hemmelighold har ført til avtaler som truer pasientsikkerheten, at sykehusene taper millionbeløp på refusjoner som ikke utbetales og at det inngås avtaler som omtales som ulovlige. Helseforetakene foretar tøffe prioriteringer hver eneste dag og flere opplever at livsviktig behandling ikke blir gitt fordi kostnadene er for store. Samtidig skylder legefirmaet Roche millionbeløp til norske sykehus som ikke er blitt tilbakebetalt blant annet på grunn av avtaler med svært strenge regler for innsyn. Til Bergens Tidende 13. august 2018 uttaler en overlege på kreftavdelingen at avtalen er utformet slik at det er vanskelig for dem å følge opp. Bergens Tidende viser videre til avtale mellom Roche og helseforetakene der det står: «Myndighetene skal sørge for å ha en oppdatert liste over alle personer informasjonen er blitt utlevert til og skal tilgjengeliggjøre en kopi av listen på forespørsel fra Roche»
Dette omtales av flere eksperter på jus som ulovlig, og en type informasjon offentlige organer ikke kan dele ut. Dette er problematisk for helseforetakets integritet og for den enkeltes personvern.
Da praksisen med hemmelighold av medisiner ble innført i 2016 uttrykte flere aktører seg kritisk til om endringen ville føre til billigere medisiner. Blant annet uttalte direktør i Statens legemiddelverk, Audun Hågå at «[V]i er skeptiske til om taushetsplikt på legemiddelpriser i stort omfang egentlig fremmer konkurranse, men heller er mer egnet til å dempe konkurranse».
Likevel har statsråd Bent Høie ved en rekke anledninger uttrykt at han støtter dagens hemmelighold, blant annet i brev til Stortinget i januar 2018 der han har konkludert med at «Dette er et dilemma, men etter min mening er ulempene knyttet til et særnorsk krav om åpenhet om rabatter større enn fordelene ved åpenhet». Heller ingen av regjeringspartiene støttet en evaluering av Beslutningsforum og forslag om endringer i mandat og organisering. Undertegnede ser derfor frem til å høre hvordan statsråden vil løse utfordringene med dagens praktisering.