Svar
Bent Høie: Regjeringen ønsker at det skal være mest mulig åpenhet rundt beslutningsprosesser i helsevesenet. Det har vi lagt til rette for gjennom åpenhet om prosessene rundt vurderinger og prioriteringsbeslutninger knyttet til innføring av nye metoder, både gjennom åpenhet om prinsippene som ligger til grunn for beslutningene og åpenhet om organiseringen av utrednings- og beslutningsprosessene i Systemet for nye metoder. Åpenhet knyttet til disse prosessene er trolig større i Norge enn i de fleste andre land.
Når det gjelder legemidler finansiert av spesialisthelsetjenesten, så er det de regionale helseforetakene som må vurdere helt konkret, og innenfor de rammer dagens lovverk setter, hvilken informasjon det er aktuelt å unnta fra innsyn, jf. spesialisthelsetjenesteloven § 2-1 a. De regionale helseforetakene endret sin praksis knyttet til informasjon om enhetspriser i løpet av 2016. Legemiddelinnkjøpsamarbeidet (LIS) ble virksomhetsoverdratt til Helseforetakenes Innkjøpsservice AS (HINAS, i dag Sykehusinnkjøp HF) 1. juni 2015. Fra overdragelsestidspunktet ble rutinene for gjennomføring av anskaffelsesprosesser i innkjøp av legemidler og anskaffelser av øvrige varer og tjenester søkt samordnet. I denne prosessen ble det avdekket at praksis ved innkjøp av legemidler avvek fra praksisen ved kjøp av andre varer og tjenester som ble anskaffet av HINAS under regelverket for offentlige anskaffelser, hvor prisinformasjon på enhetsprisnivå kan anses som forretningshemmeligheter og dermed være omfattet av lovbestemt taushetsplikt.
I etterkant av endringen har de regionale helseforetakene satt ned en arbeidsgruppe for å se nærmere på praktiske og prinsipielle problemstillinger knyttet til praksisendringen. Arbeidsgruppens rapport Håndtering av enhetspriser for legemidler og prinsipper for rutiner for prisinformasjon har nylig vært på høring. De regionale helseforetakene redegjør i denne rapporten bl.a. for livssyklusen for et legemiddel, forskjellen mellom forhandlinger om pris på legemidler som vurderes i Nye metoder og anbudskonkurranser for legemidler som finansieres av helseforetakene. Videre redegjøres for hvilken virkning åpen prisinformasjon kan ha i de ulike situasjonene. Jeg er kjent med at de regionale helseforetakene vil behandle denne rapporten i løpet av september.
Utgifter til legemidler finansiert av de regionale helseforetakene var om lag 7,3 mrd. kroner i 2016. Stortingsrepresentant Toppe spør blant annet om hvilke legemiddelinnkjøp det er åpenhet om. Av de 7,3 mrd. kronene i 2016 var priser tilsvarende 5,2 mrd. kroner offentlig, og gjaldt legemiddelutgifter til sykdomsgruppene MS, TNF, Hepatitt C samt utvalgte basisprodukter. I 2017 var legemiddelutgiftene i de regionale helseforetakene om lag 8,7 mrd. kroner. Av dette var priser tilsvarende 8,5 mrd. kroner knyttet til anbudskonkurranser konfidensielle, og gjaldt legemiddelutgifter til sykdomsgruppene MS, TNF, Hepatitt C, veksthormon, anemi, blodkoagulasjon, onkologi, kolonistimulerende og utvalgte basisprodukter. I tillegg til produktene som er anskaffet gjennom anbudskonkurranser har de regionale helseforetakene avtaler på enkeltlegemidler, som følge av forhandlinger i Nye Metoder, der prisene også kan være konfidensielle.
Legemiddelkostnadene utgjør en økende andel av behandlingskostnadene for helseforetakene, og det er en utfordring. Finansieringsansvaret for en rekke legemidler har blitt overført fra folketrygden til de regionale helseforetakene i løpet av de senere år. Jeg har derfor bedt helseforetakene om å arbeide for overgang til faglig likeverdige, men rimeligere legemidler. I 2016 bidro innkjøp og forhandlinger til besparelser på 2,4 mrd. kroner, tilsvarende 25 pst. prisreduksjon sammenlignet med apotekenes maksimale utsalgspris. I 2017 bidro innkjøp og forhandlinger på legemidler til besparelser på 3,5 mrd. kroner, tilsvarende 29 pst. prisreduksjon sammenlignet med apotekenes maksimale utsalgspris. Anbud og forhandlinger har vist seg å gi gode rabatter, og erfaringene viser at de regionale helseforetakene har lyktes med dette.
I 2017 ble utgifter til 1245 ulike virkestoff dekket av folketrygden gjennom blåreseptordningen, til et samlet refusjonsbeløp på om lag 11 mrd. kroner. Tilsvarende antall og beløp i 2016 var 1170 virkestoff og 10,5 mrd. kroner. Av disse virkestoffene er det to legemidler der det er inngått refusjonskontrakter som innebærer at prisen ikke er offentlig kjent. Til sammen ble disse legemidlene (Repatha og Praluent) omsatt for om lag 20 mill. kroner i 2016 og 30 mill. kroner i 2017, uten fratrukket rabatt.