Skriftlig spørsmål fra Sandra Borch (Sp) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:2144 (2017-2018)
Innlevert: 29.08.2018
Sendt: 29.08.2018
Besvart: 05.09.2018 av olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg

Sandra Borch (Sp)

Spørsmål

Sandra Borch (Sp): Hva vil statsråden konkret gjøre for å hjelpe fram disse prosjektene og andre som kan komme, som styrker arbeidet med å elektrifisere norsk sokkel?

Begrunnelse

Equinor meldte 28. august i år om at det er besluttet å utrede mulighetene for å forsyne Gullfaks- og Snorre-feltene med strøm fra flytende havvind. Dermed kan disse olje- og gassplattformene bli de første i verden som forsynes med kraft fra flytende havvindturbiner, samtidig som det kan legge til rette for nye industrielle muligheter for Norge. Equinor viser også til at prosjektet kan gi mer enn 200 000 tonn i reduserte CO2-utslipp per år, tilsvarende utslipp fra 100 000 personbiler.

Kjell-Børge Freiberg (FrP)

Svar

Kjell-Børge Freiberg: Klimautfordringen er global og må løses globalt. Olje- og gassproduksjonen på norsk sokkel er underlagt EUs kvotesystem for klimagasser. Oljeselskapene på norsk sokkel vil dermed på lik linje med bedrifter i EU bidra til å redusere kvotepliktige utslipp med 43 pst. fra nivået i 2005 innen 2030. Det prinsipielle grunnlaget for et kvotesystem er at de samlede utslippene er bestemt i kvoteperioden. Det betyr at reduserte utslipp et sted innenfor systemet motsvares av økte utslipp et annet sted. I et slikt system er den eneste direkte måten å redusere utslippene på å redusere antallet kvoter.
Petroleumsvirksomheten på norsk sokkel er, og har i mange år vært, underlagt streng virkemiddelbruk for å begrense utslippene til luft fra oppstrømsaktiviteten. Den etablerte virkemiddelbruken virker. Gjennomsnittlige utslipp per produsert enhet på norsk sokkel er vesentlig lavere enn i andre oljeproduserende land.
Hovedvirkemidlene i klimapolitikken på norsk sokkel er økonomiske. Allerede i 1991 ble det innført en CO2-avgift på norsk sokkel. Virksomheten har i dag kvoteplikt under det europeiske kvotesystemet for klimagasser (ETS) i tillegg til høy CO2-avgiftssats. Sammen gir disse økonomiske virkemidlene oljeselskapene kontinuerlig en økonomisk egeninteresse av å gjennomføre alle utslippsreduserende tiltak som har et rimelig kostnadsnivå. Den samlede utslippskostnaden for norsk sokkel er nå på om lag 600 kroner per tonn CO2. Dette er vesentlig høyere enn for annen industri. Regjeringen vil videreføre kvoteplikt og CO2-avgift som hovedvirkemidler i klimapolitikken på norsk sokkel, jf. Prop. 80 S (2017-2018).
Videre har Enova ordninger som støtter pilotering og demonstrasjon av nye energi- og klimateknologier, også i petroleumssektoren. Det stilles også strenge klimakrav til felt på norsk sokkel ved at det er krav om bruk av beste tilgjengelige teknologi ved nye utbygginger, og at kraft fra land alltid skal vurderes for nye utbygginger og større ombygginger. Arbeidet med å etablere et nytt senter for lavutslippsteknologi er igangsatt.
Departementet har en klar forventning til at rettighetshaverne på norsk sokkel identifiserer og gjennomfører alle rimelige utslippsreduksjoner, både store og små, og samtidig ser etter nye teknologigjennombrudd. Reduksjoner i gassbruken på norsk sokkel vil også frigjøre naturgass for eksport til Europa. Disse rammene ligger til grunn for prosjekter med sikte på å forsyne olje- og gassfelt med kraft fra havvind.
Stabile og forutsigbare rammevilkår er viktig for god ressursforvaltning og høy verdiskaping. Regjeringen vil videreføre kvoteplikt og CO2-avgift som hovedvirkemidler i klimapolitikken på norsk sokkel, og samtidig opprettholde strenge miljøkrav til norsk oljeproduksjon.