Emilie Mehl (Sp): I Nationen 4.7. er Fylkesm. i Hedmark og sekr. for rovviltnemnda R5 sitert flg.; «Praksis i departementet er at det ikke er mulig å ta ut ulv i ulvesonen, om det ikke er potensial for skade. Og Naturmangfoldsloven åpner ikke for uttak i ulvesonen, ut fra direktoratets vurdering, sier han». Det er i sterk strid med Stortingets vedtak både i Innst 330 S(2015-2016) og lovbeh. våren 2017.
Hvordan kan statsråden forklare at det så åpent uttrykkes holdninger som er i sterk konflikt med Stortinget fra Fylkesmannen i Hedmark?
Begrunnelse
I en flertallsmerknad til Innst. 330 S (2015-2016) kan vi lese følgende:
«Komiteens flertall vil understreke at når bestandsmålet er nådd skal bestandsregulering iverksettes, og da primært gjennom lisensjakt. Lisensjakt gir lokalsamfunn og rettighetshavere/jegere både et ansvar og en rolle i reguleringen av bestandene som er positiv. Kravet om bestandsregulering gjelder også innenfor sona og uavhengig av at det må foreligge skadepotensial på husdyr og tamrein. Komiteens flertall vil understreke at bestandsmål fastsatt av Stortinget er det klart overordnede vedtak.»
Bestanden av ulv er nå høyere enn målet Stortinget har fastsatt og har vært det siden vedtaket ble gjort. I en slik situasjon har Stortingsflertallet i Innst. 257L (2016-2018) gitt føringer for at terskelen for felling iht. Naturmangfoldlovens § 18 første ledd bokstav c skal senkes:
«Flertallet vil understreke at den interesseavveiningen som må gjøres i henhold til naturmangfoldloven § 18 første ledd bokstav c, skal være av dynamisk karakter.
Flertallet mener dette innebærer at i perioder der bestanden er over bestandsmålet, skal terskelen senkes for når vilkårene for felling for å ivareta offentlige interesser er oppfylt. Flertallet vil understreke at myndighetene må ved vedtak om uttak vise hvordan interesseavveiningen er foretatt og at den er rasjonelt begrunnet.»