Skriftlig spørsmål fra Nils Kristen Sandtrøen (A) til forsknings- og høyere utdanningsministeren

Dokument nr. 15:2277 (2017-2018)
Innlevert: 14.09.2018
Sendt: 17.09.2018
Besvart: 21.09.2018 av forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø

Nils Kristen Sandtrøen (A)

Spørsmål

Nils Kristen Sandtrøen (A): Hvordan mener statsråden desentrale utdanningssentre kan være med på å utdanne flere sykepleiere og dermed bidra til å styrke tilgangen til gode velferdstjenester i hele landet?

Begrunnelse

Et av grepene som kan gjøres for å få ut flere tilbud som er avgjørende for velferdsstaten og for tjenestene til folk ute i landet, er å øke antallet studieplasser til utdanningssentre. I enkelte regioner har man hatt desentral sykepleierutdanning som har vært vellykket med både høy gjennomføringsgrad og veldig god utdanningskvalitet. Nord-Østerdalen er eksempel på en region hvor det nå er garantert for tilstrekkelig antall praksisplasser for sykepleierstudenter, mens det fortsatt mangler øremerkede studieplasser. En styrking av utdanningstilbudet kan derfor bidra til å redusere mangelen på fagfolk i helse og omsorgssektoren i samspill med prinsippet om rett person på rett plass innenfor tjenestene.

Iselin Nybø (V)

Svar

Iselin Nybø: Samarbeid med lokalt og regionalt samfunns- og arbeidsliv er del av samfunnsoppdraget til alle universiteter og høgskoler. Regionale behov skal derfor inngå i institusjonenes vurderinger av egne strategiske og langsiktige prioriteringer. Desentraliserte utdanningstilbud er ved mange utdanningsinstitusjoner viktige elementer både for å kunne rekruttere bredt i regionen, for å gi gode tilbud til studenter som kombinerer jobb og heltids- eller deltidsstudier, og for å tilby utdanning nær tilgjengelige praksissteder. Representanten nevner tilbudet i Nord-Østerdalen. Nord universitet og UiT – Norges arktiske universitet er andre eksempler på institusjoner som har mange desentraliserte utdanningstilbud for eksempelvis lærer- og sykepleierutdanning, og der studietilbudet kan være nett- og samlingsbasert uten at det går på bekostning av høy studiekvalitet.
Universiteter og høgskoler er rammefinansierte, og det gir institusjonene et strategisk handlingsrom til selv å prioritere aktiviteter og fagområder de vil satse på for å nå sektormålene for høyere utdanning og forskning og sine virksomhetsmål. Departementet legger ikke detaljerte føringer på hvordan universitetene og høgskolene organiserer sitt studietilbud fordelt ved ulike studiesteder.
Høgskolen i Innlandet har alt etablert ulikt faglig samarbeid med kommunene i Nord-Østerdalen, og regionalt tilbud om ulike helseutdanninger er en sentral arbeidsoppgave for høgskolen. Høy kvalitet og god relevans i sykepleierutdanningen krever at høgskolen samarbeider godt med relevant arbeidsliv, blant annet om innhold, dimensjonering, rekruttering, etter- og videreutdanning, praksis og FoU-arbeid. Høgskolen utdanner flere sykepleierkandidater enn kandidatmåltallene forutsetter og opptakstallene til utdanningen har økt de siste to årene.
Regjeringen vurderer i de årlige budsjetter muligheten for å bidra med midler til flere studieplasser, og i forbindelse med behandlingen av RNB for 2018 har Stortinget satt av midler til nasjonalt å etablere 100 nye studieplasser i sykepleierutdanningen. Ti av disse studieplassene ble tildelt Høgskolen i Innlandet. Høgskolen kan vurdere om studieplassene på sikt kan brukes til desentraliserte tilbud basert på regionale behov, søkertall og tilgjengelige praksisplasser.
I sykepleierutdanningene har det mange steder vært en utfordring å få på plass flere gode praksisplasser. Dette medfører at det ved flere studiesteder er utfordringer å øke opptaket til sykepleierutdanningene.
Tilbakemeldinger fra arbeidslivet tyder på at det er behov for flere sykepleiere. Samtidig er det ikke nødvendigvis slik at det kun er oppretting av nye studieplasser som kan bidra til å dekke behovet for flere sykepleiere. Økt bruk av faste, hele stillinger er et eksempel på et tiltak som kan være viktig for å rekruttere kompetente medarbeidere, beholde kvalifisert arbeidskraft og bidra til å ivareta arbeidsmiljøet og redusere sykefravær. Arbeidsgiver må vurdere hvordan man kan organisere helse- og omsorgstjenestene på en hensiktsmessig måte.
Det er positivt at kommuner i Nord-Østerdalen samarbeider om kompetanseutvikling i regionen og at det blir lagt til rette for praksisplasser for sykepleierstudenter. Jeg er opptatt av at universiteter og høgskoler følger opp sitt samfunnsoppdrag for regionene. Det er styret ved Høgskolen i Innlandet som innenfor egne rammer, strategier og prioriteringer må vurdere hvordan oppgaven med å ivareta regionens behov for sykepleiere best mulig kan løses og hvordan den kan samarbeide med desentraliserte utdanningssentre. Høgskolen må derfor selv vurdere hvordan studieplasser og midler til utdanningen bør disponeres og organiseres på kort og lang sikt sett i lys av behovet for flere godt kvalifiserte sykepleiere, tilgang på gode praksisplasser og kvalifiserte søkere.