Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden

Skriftlig spørsmål fra Ingvild Kjerkol (A) til helseministeren

Dokument nr. 15:143 (2018-2019)

Innlevert: 15.10.2018
Sendt: 15.10.2018
Besvart: 25.10.2018 av helseminister Bent Høie

Ingvild Kjerkol (A)

Spørsmål

Ingvild Kjerkol (A): Hvorfor har statsråden ikke fått gjennomført felles IKT-løsning for akuttmedisinske kommunikasjonssentraler i Norge, og hvordan skal han sikre medisinsk beredskap i den mest folkerike delen av landet, når datasystemene der jevnlig bryter sammen?

Begrunnelse

Akuttmedisinsk kommunikasjonssentral i Oslo betjener over 1,5 millioner innbyggere og tok over 200 000 samtaler i fjor. TV2 kunne søndag 14.10 melde at de over 23 år gamle datasystemene i Oslo jevnlig bryter sammen, og at de da må ty til blokk og papir for å dirigere ambulansene. En slik situasjon er alvorlig. I tillegg har forsøk på å få en felles IKT-løsning for akuttmedisinske kommunikasjonssentraler i Norge strandet, noe som også er alvorlig. Dette var et viktig oppfølgingspunkt etter 22. juli.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Jeg ser svært alvorlig på at AMK-sentralen i Oslo har et IKT-system som tidvis ikke fungerer. Jeg forventer at Oslo universitetssykehus (OUS) og leverandøren CSAM tar ansvar for å løse problemene med IKT-systemene, slik at pasientene kan være trygge på å få hjelp uten forsinkelser som skyldes utdatert teknologi. Jeg vil følge opp saken med Helse Sør-Øst RHF.
I felles foretaksmøte i januar 2015 ble de fire helseregionene bedt om å sikre en felles anskaffelse av nye IKT-løsninger ved AMK-sentralene. Nasjonal IKT HF (NIKT) fikk i oppdrag å gjennomføre en anskaffelse, men i mai 2017 ble hele prosjektet stanset. Helseregionene informerte departementet om at arbeidet med en felles anskaffelse av IKT-system til AMK-sentralene ville bli avsluttet. De mente at det var helt nødvendig å stoppe prosjektet og at det ikke ville være forsvarlig å fortsette prosjektet i den daværende form. Prosjektet hadde for høy kompleksitet og for høy risiko.
Helseregionene anbefalte etter dette at Helse Vest RHF fikk i oppdrag å forberede og gjennomføre en felles anskaffelse basert på anbefalingene i erfaringsrapporten fra «Ny teknologi AMK». En forutsetning var at alle helseregionene ble involvert i innkjøpsprosjektet, og at det ble utarbeidet et felles målbilde, ambisjonsnivå og et omforent veikart. Helseregionene vil i desember 2018 ta stilling til beslutningsgrunnlag for anskaffelse av IKT-system til AMK-sentralene. Anskaffelsesprosjektet, dvs. fra utlysing til ferdig inngått kontrakt, er planlagt gjennomført i perioden januar 2019 til september 2019. Tidspunkt for innføring av ny løsning vil først være klart i september 2019.
Når det gjelder AMK-sentralen i Oslo, så er det OUS som har ansvar for den daglige driften. Dette er landets desidert største AMK-sentral og betjener en befolkning på om lag 1,6 millioner innbyggere. De svarer på 113-samtaler innen 10 sekunder for over 90 % av samtalene, og anvender programvaren CSAM AMIS som verktøy for håndtering av oppdrag. Det er grunn til å tro at CSAM AMIS er ustabilt fordi antallet innkomne samtaler er svært høyt.
Fra mai i år har OUS vært med på et arbeid for oppgradering av CSAM AMIS sammen med leverandøren (CSAM). Denne oppgraderingen testes nå, og "akseptansetest" er berammet til 5. november i år. Om denne oppgraderingen gir nødvendig stabilitet er det for tidlig å konkludere på nå. Leverandøren har dessverre skjøvet flere av de ønskede endringene ut i tid, men jeg forventer at de tar et ansvar for å bedre situasjonen. I tillegg til arbeidet med oppgraderingen, så er OUS i dialog med Sykehuspartner HF for å gjøre forbedringer på grunnleggende infrastruktur. Dette vil samlet sett med stor sannsynlighet bidra til økt stabilitet.