Skriftlig spørsmål fra Heidi Greni (Sp) til finansministeren

Dokument nr. 15:190 (2018-2019)
Innlevert: 19.10.2018
Sendt: 19.10.2018
Besvart: 26.10.2018 av finansminister Siv Jensen

Heidi Greni (Sp)

Spørsmål

Heidi Greni (Sp): Hva er provenyvirkningen over statsbudsjettet for 2019 av å innføre redusert sats for avgift på elektrisk kraft for strøm til henholdsvis vanningsanlegg spesielt, korntørking spesielt og matproduksjon generelt?

Begrunnelse

Statsråden inviteres også til å kommentere rundt praktiske, juridiske eller andre forhold som er relevant for problemstillingen.

Siv Jensen (FrP)

Svar

Siv Jensen: Etter stortingsvedtaket om avgift på elektrisk kraft § 1 skal det betales avgift på elektrisk kraft som leveres her i landet. Fritak for avgift er fastsatt i vedtaket § 2. Det gis fritak for avgift på kraft som leveres til veksthusnæringen. Øvrige deler av jordbruket betaler ordinær sats. Matproduksjon omfatter også fiske og næringsmiddelindustri. Havbruksnæringen betaler ordinær sats, mens næringsmiddelindustrien er omfattet av den reduserte satsen.
Jordbruket utenom veksthusnæringen har et årlig forbruk av elektrisk kraft på knapt 1 TWh (fotnote 1). Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2019 å redusere den ordinære satsen i avgiften på elektrisk kraft med 1 øre reelt. Det innebærer at satsen blir 15,83 øre per kWh i 2019. Ut fra regjeringens forslag og basert på disse forbrukstallene vil avgiften på elektrisk kraft utgjøre en kostnad på om lag 158 mill. kroner for jordbruket samlet sett i 2019.
Finansdepartementet har ikke grunnlag for å anslå forbruk av elektrisk kraft for vanningsanlegg og korntørking, og følgelig ikke for å anslå provenyvirkningene av å innføre redusert sats for avgift på elektrisk kraft for vanningsanlegg og korntørking. Trolig vil det være store svingninger i dette forbruket fra år til år.
Foruten jordbruket er det først og fremst matproduksjon i oppdrettsnæringen som betaler ordinær sats. Landbruk og fiske har et samlet kraftforbruk på rundt 1,9 TWh (fotnote 2). Basert på disse forbrukstallene kan redusert sats for matproduksjon generelt anslås å utgjøre en kostnad på om lag 290 mill. kroner påløpt og 220 mill. kroner bokført i 2019.
Dersom redusert sats i elavgiften skal innføres for jordbruksbedrifter, medfører dette at det avgiftsmessig må skilles mellom strømforbruk til næring og til andre formål. Mange bønder har samme strømabonnement for både gårdsdriften og privat bolig. Tilsvarende må strømforbruket til vanningsanlegg og korntørking kunne skilles fra andre deler av gårdsdriften for å innføre redusert sats kun for disse formålene. Dette medfører avgrensninger som kan være administrativt og kontrollmessig krevende, og en slik ordning må utredes nærmere før den eventuelt kan innføres.
Et forslag om redusert elavgift som fremgår av spørsmålet, vil dermed kreve nærmere utredning av både økonomiske og administrative forhold før det eventuelt kan innføres. Et slikt forslag må også behandles i budsjettprosessen hvor det må prioriteres opp mot andre formål.

-------------

Fotnote:

1) Kilde: Statistisk sentralbyrå, Landbruksundersøkelsen 2014
2) Kilde: Statistisk sentralbyrå, Nettoforbruk av elektrisk kraft, etter type og forbrukergruppe (2016)