Begrunnelse

En rekke foreldre blir forhindret/nektet samvær med sine barn etter samlivsbrudd, til tross for at de har samværsrett. Slik samværssabotasje er i strid med barnets rett til å se begge foreldre, og i strid med foreldres rett til å se sine barn. Ofte er samværssabotasje et resultat av en underliggende konflikt mellom foreldrene. Det står i barneloven at barnet har rett til samvær med begge foreldrene, selv om foreldrene bor hver for seg. Foreldrene har gjensidig ansvar for at samværsretten blir oppfylt. Dette betyr blant annet at bostedsforelderen har plikt til å oppmuntre og legge til rette for samvær med den andre forelderen. Allikevel forekommer det samværssabotasje. Ved unnlatt oppfyllelse av fastsatt samvær, kan samværsforelder be domstolen om tvangsfullbyrdelse av samværsavgjørelsen ved tvangsbot. Domstolen skal fastsette tvangsbot med mindre oppfyllelse av samværsretten er «umulig». Tingretten kan fastsette en stående bot som for en viss tid skal gjelde hver gang samværsretten ikke blir respektert. Det er ikke utarbeidet oversikt over hvor ofte slik tvangsbot fastsettes. I tillegg vil det være slik at hvis det ikke er samvær, vil det heller ikke være samværsutgifter. Da gis det ikke fradrag i barnebidraget. På den måten vil forelderen som utsettes for samværssabotasje også tape økonomisk, ved at barnebidrag justeres opp som føle av manglende samvær.