Teknisk omlegging av nett-tv og videoarkivet

På grunn av en teknisk omlegging vil Stortingets nett-tv og videoarkivløsning være utilgjengelig fra kl. 14.30 til ca. kl. 17.00 torsdag 15. april. For noen brukere vil løsningen være utilgjengelig enda lenger. Vi beklager de ulemper dette kan medføre.

Skriftlig spørsmål fra Silje Hjemdal (FrP) til barne- og likestillingsministeren

Dokument nr. 15:193 (2018-2019)
Innlevert: 19.10.2018
Sendt: 22.10.2018
Besvart: 26.10.2018 av barne- og likestillingsminister Linda Hofstad Helleland

Silje Hjemdal (FrP)

Spørsmål

Silje Hjemdal (FrP): Hva vil statsråden gjøre for å forhindre og redusere samværssabotasje, slik at barn får reelt samvær med begge foreldre?

Begrunnelse

En rekke foreldre blir forhindret/nektet samvær med sine barn etter samlivsbrudd, til tross for at de har samværsrett. Slik samværssabotasje er i strid med barnets rett til å se begge foreldre, og i strid med foreldres rett til å se sine barn. Ofte er samværssabotasje et resultat av en underliggende konflikt mellom foreldrene. Det står i barneloven at barnet har rett til samvær med begge foreldrene, selv om foreldrene bor hver for seg. Foreldrene har gjensidig ansvar for at samværsretten blir oppfylt. Dette betyr blant annet at bostedsforelderen har plikt til å oppmuntre og legge til rette for samvær med den andre forelderen. Allikevel forekommer det samværssabotasje. Ved unnlatt oppfyllelse av fastsatt samvær, kan samværsforelder be domstolen om tvangsfullbyrdelse av samværsavgjørelsen ved tvangsbot. Domstolen skal fastsette tvangsbot med mindre oppfyllelse av samværsretten er «umulig». Tingretten kan fastsette en stående bot som for en viss tid skal gjelde hver gang samværsretten ikke blir respektert. Det er ikke utarbeidet oversikt over hvor ofte slik tvangsbot fastsettes. I tillegg vil det være slik at hvis det ikke er samvær, vil det heller ikke være samværsutgifter. Da gis det ikke fradrag i barnebidraget. På den måten vil forelderen som utsettes for samværssabotasje også tape økonomisk, ved at barnebidrag justeres opp som føle av manglende samvær.

Linda Hofstad Helleland (H)

Svar

Linda Hofstad Helleland: Det er bred enighet om at det er viktig for barn å ha så god kontakt som mulig med begge foreldrene sine, selv om de ikke lever sammen. Dette er også utgangspunktet i barneloven, som sier at barnet har rett til samvær med begge foreldrene sine.

Som tidligere uttalt i svar på spørsmål til skriftlig besvarelse nr. 1257 (2017-2018) 11. april 2018, er jeg opptatt av å sikre begge foreldre muligheten til å være sammen med barna sine etter samlivsbrudd. Det er derfor nødvendig og viktig å ha regler som sørger for at avgjørelser etter barneloven respekteres og følges opp. Det er i tillegg viktig å legge til rette for at samarbeidet mellom foreldre i delte familier styrkes. Godt samarbeid vil i de fleste tilfeller gi grunnlag for gode og varige løsninger mellom foreldrene, til beste for barnet. Jeg viser i denne sammenheng til lovendringene i barneloven som trådte i kraft 1. januar 2018, jf. Prop. 161 L (2015-2016) Endringer i barnelova mv. (likestilt foreldreskap) og Innst. 195 L (2015-2016), som skal bidra til etterlevelse av avgjørelser om samvær.

Reglene om tvangsbot ved samværshindring er ved lovendringene klargjort og forenklet, og innkrevingen er effektivisert ved at ansvaret er flyttet fra namsmannen til Statens Innkrevingssentral (SI).

Det er videre ved lovendringen i større grad tilrettelagt for frivillig oppfyllelse av samværet, også i saker om samværshindring. Det er innført nye regler om mekling også i disse sakene. Det er et mål at dette skal redusere konfliktnivået og forebygge hindring av samvær, samtidig som det gir grunnlag for god dialog mellom foreldrene.

Når det gjelder samværsfradraget i barnebidraget, understreker jeg at dette skal dekke utgifter den bidragspliktige har under samværet, og som bidragsmottakeren samtidig sparer. Dersom det ikke er samvær, er det heller ikke samværsutgifter, og det gis følgelig ikke fradrag i barnebidraget. Dette følger av formålet med reglene om barnebidrag som er å sikre barnets behov for forsørgelse fra foreldrene sine, uavhengig av hvem barnet bor hos og uavhengig av forholdet mellom foreldrene og ev. uenigheter om samvær.

Jeg legger avslutningsvis til at jeg, i tråd med Jeløya-plattformen, vil ta initiativ til en gjennomgang av barneloven, herunder vurdere bidragssystemets utforming for likestilt foreldreskap, og gjennomgå barns rettigheter, spesielt i et internasjonalt perspektiv. Det er naturlig at samværsreglene er en del av en slik gjennomgang.