Skriftlig spørsmål fra Karin Andersen (SV) til helseministeren

Dokument nr. 15:209 (2018-2019)
Innlevert: 22.10.2018
Sendt: 22.10.2018
Besvart: 31.10.2018 av helseminister Bent Høie

Karin Andersen (SV)

Spørsmål

Karin Andersen (SV): Sykehus Innlandet står i en svært vanskelig økonomisk situasjon, med vedtatte store kutt både i somatikk og psykiatri. Dette vil selvsagt ramme pasientene. Slik systemet er i dag forutsettes det at sykehusets enorme behov for investeringer både i utstyr og nybygg må realiseres ved å redusere nødvendig pasientbehandling. Dette systemet kan tvinge fram uforsvarlige kutt.
Kan statsråden garantere at pasientbehandlingen til enhver tid vil være forsvarlig og at "den gylne regel" vil bli fulgt?

Begrunnelse

Viser til vedtak i Sykehus Innlandet med reduksjon i 57 senger med tilhørende bemanning innen 1.april 2019. inkludert i dette er også BUP døgnavdeling for utredning og behandling på Sannerud.
Regjeringa har lovet økt satsing på psykiatri og rus, men tallene fra Helsedirektoratet viser at psykiatrien henger mer og mer etter og også innen rusbehandlingen varsles nå kutt.
Tallenes tale er klar. Helsedirektoratets ferske rapport om utviklingen og situasjonen i spesialisthelsetjenesten for perioden 2013-2017, viser at kostnadsveksten i somatikken har vært på 10 prosent mens den i psykisk helsevern bare har vært på 2 prosent.
Veksten i somatikken har altså vært fem ganger høyere enn i psykisk helsevern, noe som er stikk i strid med den såkalte gylne regel som sier at den årlige veksten for psykisk helsevern og rusbehandling skal være.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Jeg viser til mine svar på spørsmålene 159, 168, 173 og 177 knyttet til Sykehuset Innlandet.
Jeg er orientert av Helse Sør-Øst i sakens anledning. De opplyser at Sykehuset Innlandet følger en ønsket og faglig riktig utvikling når behandlingstilbudet dreies fra døgn til poliklinisk og ambulant behandling. Sammenligninger gjort i Helse Sør-Øst i 2018, viser at Sykehuset Innlandet ligger høyere på drift og bruk av døgnbehandling ved de distriktspsykiatriske sentrene enn andre helseforetak i regionen, og noe lavere på poliklinisk behandling. Nivået på sykehussenger innenfor psykisk helsevern er sammenlignbart med andre helseforetak. Helse Sør-Øst opplyser at de planlagte endringene ikke vil innebære en svekkelse av tilbudet til psykisk syke eller rusavhengige, men medføre at tilbudet er bedre tilpasset denne pasientgruppens behov.
Regjeringen Solberg gjeninnførte i 2014 regelen om at veksten i spesialisthelsetjenesten skulle være større for psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) hver for seg enn for somatikken ("den gylne regel"). Regelen måles på regionnivå.
Begrunnelsen for denne regelen, som ble innført av daværende helseminister Ansgar Gabrielsen, var erkjennelse av at psykisk helsevern og TSB ikke fikk tilstrekkelig prioritet i spesialisthelsetjenesten. Gjeninnføringen av denne regelen er derfor svært viktig for denne regjeringen og har også ført til betydelig større oppmerksomhet om psykisk helsevern og TSB.
Innfrielsen av regelen har ikke vært slik jeg har forventet meg. Regelen har fra år til år i varierende grad vært innfridd blant de regionale helseforetakene, men ingen RHF har over tid vist tilfredsstillende utvikling. Frem til 2018 er det likevel grunn til å hevde at regelen - i stort - har blitt innfridd for TSB.
Helse- og omsorgsdepartementet har gjennom styringsdialogen fulgt tett opp dette styringskravet overfor RHF. Jeg vil i løpet av høsten vurdere behovet for å videreutvikle styringskravet og oppfølgingen av dette i 2019 i lys av resultatene for 2018.
Psykisk helse er et av regjeringens viktigste satsingsområder. Det har vi slått fast i regjeringsplattformen. Det er store pågående arbeider for å forbedre befolkningens psykiske helse og behandlingstilbudet. Jeg kan nevne at vi nå holder på å utarbeide en opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse, en ny folkehelsemelding og ny Nasjonal helse- og sykehusplan der også psykisk helse er et viktig tema. Avslutningsvis vil jeg også nevne at vi nå innfører pakkeforløp for psykisk helse og rus for å få et mer likeverdig tilbud og mer systematisk utredning og behandling. Vi vet at mange pasienter med psykiske lidelser og ruslidelser ønsker å bli mer involvert i eget behandlingsopplegg. Pakkeforløpene skal sørge for dette. Det er brukerne som er eksperter på eget liv. Vi må involvere dem mer i egen behandling.