Skriftlig spørsmål fra Abid Q. Raja (V) til finansministeren

Dokument nr. 15:241 (2018-2019)
Innlevert: 26.10.2018
Sendt: 26.10.2018
Besvart: 06.11.2018 av finansminister Siv Jensen

Abid Q. Raja (V)

Spørsmål

Abid Q. Raja (V): Vil finansministeren ta initiativ til en gjennomgang av retningslinjene for Statens Pensjonsfond Utland knyttet til både investeringer og obligasjoner når det gjelder land og stater, som f.eks. Saudi-Arabia, hvor det forekommer grove og vedvarende menneskerettighetsbrudd?

Begrunnelse

Det vises til at Oljefondet blant har økt sine investeringer i Saudi-Arabia med 75 prosent siden Mohammed bin Salman overtok som kronprins og de facto leder, fra 3,9 milliarder kroner i 2016 til drøyt 6,8 milliarder kroner ved siste årsskifte.
Rent etisk og moralsk kan det synes problematisk å kunne forsvare at Norge har økonomiske interesser i Saudi-Arabia. Også Amnesty har bedt regjeringen revurderer forholdet til Saudi-Arabia.
Etikkrådet for oljefondet har i dag ikke anledning til å ekskludere land, bare enkeltselskaper, men dette bør Norge vurdere å endre, sist sett i lys av det brutale drapet på journalisten Jamal Khashoggi.
Oljefondets hovedoppgave er å tjene penger for det norske folk og dem som kommer etter oss. Så må man kunne stille spørsmålet – hvilke penger det er verdt å tjene for det norske folk og våre etterkommere?
Jeg tror man skal lete med lupe for å finne nordmenn som mener man kan forsvare å tjene norske pensjonspenger på investeringer i Saudi-Arabia. Gjennom norske investeringer i Saudi-Arabia kan også den norske stat direkte og indirekte være med på å legitimere Saudi-Arabias opptreden.

Siv Jensen (FrP)

Svar

Siv Jensen: La meg innledningsvis understreke at regjeringen er opptatt av åpenhet og etisk bevissthet i forvaltningen av våre felles sparepenger i Statens pensjonsfond utland (SPU). Rammeverket for forvaltningen av fondet, herunder prinsippene for ansvarlig investeringspraksis og de etiske kriteriene i retningslinjene for observasjon og utelukkelse fra SPU, er forankret i Stortinget. Rammeverket skal bidra til at det er klare rammer for investeringene, og en systematisk tilnærming til arbeidet med observasjon og utelukkelse. Det er etablert en klar arbeidsdeling mellom Finansdepartementet, Etikkrådet og Norges Bank. Departementet fastsetter overordnede rammer, mens Norges Bank foretar investeringene og utøver fondets eierrettigheter uavhengig av departementet. Etikkrådet overvåker fondets portefølje systematisk for grove normbrudd i strid med retningslinjene for observasjon og utelukkelse. Rådet avgir tilrådinger om observasjon og utelukkelse til Norges Banks hovedstyre, som treffer beslutninger i slike saker.

De etisk motiverte retningslinjene for SPU gjelder selskaper og inneholder etiske kriterier som er basert på selskapers produkter eller på deres atferd. Det atferdsbaserte menneskerettighetskriteriet innebærer at observasjon eller utelukkelse kan besluttes for selskaper der det er en uakseptabel risiko for at selskapet medvirker til eller selv er ansvarlig for grove eller systematiske krenkelser av menneskerettighetene, som for eksempel drap, tortur, frihetsberøvelse, tvangsarbeid og de verste former for barnearbeid. For øyeblikket er ni selskaper utelukket og fire selskaper satt til observasjon under dette kriteriet. I sin årsrapport for 2017 viser Etikkrådet til at rådet i vurderingen av hva som utgjør brudd på menneskerettighetskriteriet, baserer seg på internasjonalt anerkjente konvensjoner og autorative tolkninger av disse.

For stater har Finansdepartementet fastsatt en bestemmelse i forvaltningsmandatet som er gitt til Norges Bank, jf. § 3-1 andre ledd bokstav c. Bestemmelsen innebærer at fondet ikke skal være investert i rentebærende instrumenter utstedt av stater eller statsrelaterte utstedere i de unntakstilfeller der departementet har avskåret slike investeringer på bakgrunn av at det er vedtatt særlig omfattende FN-sanksjoner, eller andre internasjonale tiltak av særlig stort omfang rettet mot et bestemt land og Norge har sluttet opp om tiltakene. Fondet skal heller ikke være investert i selskaper som selger våpen eller militært materiell til stater som er omfattet av dette såkalte statsobligasjonsunntaket. For tiden gjelder dette Nord-Korea og Syria.

Finanskomiteen uttalte i sin innstilling om meldingen Statens pensjonsfond 2018 at når SPUs referanseindeks utvides til å omfatte land hvor det er grunn til bekymring for menneskerettighetssituasjonen generelt, er det viktig at retningslinjene for observasjon og uttrekk gjennomgås og operasjonaliseres slik at de er tilstrekkelig robuste i forhold til utfordringene i disse markedene. Finansdepartementet ba i brev 28. juni 2018 om at Etikkrådet gjør rede for sitt arbeid med menneskerettighetskriteriet. Redegjørelsen vil omtales i meldingen om Statens pensjonsfond som legges frem våren 2019.

Investeringsstrategien for SPU tar utgangspunkt i en strategisk referanseindeks fastsatt av Finansdepartementet. I indeksen inngår aksjer og obligasjoner. Departementet har besluttet å øke aksjeandelen til 70 prosent, i tråd med Stortingets behandling våren 2017 av meldingen om Statens pensjonsfond. Norges Bank kan investere i markeder som ikke inngår i referanseindeksen innenfor rammene gitt i forvaltningsmandatet.

Referanseindeksen for obligasjoner er basert på indekser fra indeksleverandøren Bloomberg Barclays. Saudiarabiske statsobligasjoner inngår ikke i obligasjonsindeksen. I lys av økningen i aksjeandelen har departementet satt i gang et arbeid med å vurdere obligasjonsindeksen, jf. omtale i Meld. St. 13 (2017-2018), og vil legge frem sine vurderinger i meldingen om Statens pensjonsfond våren 2019. På bakgrunn av dette er obligasjonsindeksen stilt i bero med hensyn til inkludering av nye valutaer inntil ny referanseindeks er fastsatt.

Referanseindeksen for aksjer er basert på indeksen FTSE Global All Cap fra indeksleverandøren FTSE Russell. Indeksen består av segmentene utviklede aksjemarkeder, avanserte fremvoksende aksjemarkeder og sekundære fremvoksende aksjemarkeder. Indeksleverandøren har kunngjort at Saudi-Arabia vil inkluderes i indeksen FTSE Global All Cap i mars neste år. I lys av økningen i aksjeandelen har departementet også satt i gang et arbeid med å vurdere sammensetningen av referanseindeksen for aksjer. Departementet har i den forbindelse bedt om råd og vurderinger fra Norges Bank, blant annet om justeringsfaktorene og sammensetningen av fremvoksende markeder i referanseindeksen. Banken er også bedt om å gjøre rede for sine erfaringer med investeringer både i fremvoksende markeder og markeder som ikke inngår i referanseindeksen, samt sitt rammeverk for styring og kontroll av den særskilte risikoen i disse markedene. Som for valutaer i obligasjonsindeksen, skal det ikke tas inn nye markeder i fondets referanseindeks for aksjer før det er tatt en beslutning om sammensetning av denne.