Sandra Borch (Sp): Mener statsråden at beitebrukere i beiteprioriterte områder hvor det tidligere har vært tap av husdyr til ulv, skal måtte søke om midler til direkte forebyggende tiltak etter FKT-forskriften?
Begrunnelse
Beitebrukere kan søke om tilskudd til forebyggende og konfliktdempende tiltak etter FKT-forskriften. Tilskuddsordningen skiller mellom tilskudd til direkte tapsreduserende tiltak, og tilskudd for å øke kunnskapsgrunnlaget. I forskriften nevnes tidlig nedsanking av sau, hjemmebeite og rovdyravvisende gjerder som eksempel på direkte tapsreduserende tiltak.
Stortinget har i rovviltforliket i 2011 presisert at direkte forebyggende tiltak skal brukes i rovdyrsonene, og at beitedyrene i beiteprioriterte områder skal sikres gjennom uttak av rovvilt, jf. sitat 2.2.19:
«Det er et felles mål at tapstallene for beitenæringen må ned. Soneinndelingen må forvaltes tydelig. I prioriterte beiteområder skal uttak av dyr som gjør skade på beitedyr gjøres raskt, og i slike områder skal miljøforvaltningen i større grad enn i dag bidra til å effektivisere slikt uttak, uavhengig av om bestandsmålet er nådd. I prioriterte rovviltområder skal saueproduksjon og andre produksjoner basert på utmarksbeite tilpasses gjennom forebyggende tiltak og omstilling, med utgangspunkt i forekomsten av rovvilt i beiteområdet. Det skal ikke være rovdyr som representerer et skadepotensial i prioriterte beiteområder for husdyr og kalvingsområde for tamrein.»
Klima- og miljødepartementet har avvist krav om en ekstraordinær erstatningsordning for berørte beitebrukere etter ulveangrepene i Nord-Østerdal. Det vises til at tap av sau til rovvilt i Nord-Østerdal oppstår regelmessig over tid, og at sauebøndene kan søke om midler til forebyggende tiltak etter FKT-forskriften.