Skriftlig spørsmål fra Audun Lysbakken (SV) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:348 (2018-2019)
Innlevert: 12.11.2018
Sendt: 13.11.2018
Besvart: 20.11.2018 av utenriksminister Ine M. Eriksen Søreide

Audun Lysbakken (SV)

Spørsmål

Audun Lysbakken (SV): Kan statsråden gjøre rede den konkrete begrunnelsen for avgjørelsen om å stanse eksport av forsvarsmateriell og flerbruksvarer til Saudi-Arabia, hvorvidt denne avgjørelsen vil få konsekvenser for annen eksport til andre land, og hvor stort omfanget er på eksporten til Saudi-Arabia over allerede inngåtte lisenser?

Begrunnelse

Utenriksdepartementet meldte fredag 9. november at det ikke lenger vil inngås lisenser til eksporten av forsvarsmateriell og flerbruksmateriell til Saudi-Arabia. I begrunnelsen vises det til at det er foretatt en helhetsvurdering, men det vises ikke til hvilke konkrete bestemmelser i regelverket som legges til grunn for avgjørelsen, eller om dette vil få konsekvenser for eksport til andre land. Spørsmålsstiller ønsker også at det redegjøres for i hvor stort omfang eksporten etter allerede inngåtte lisenser vil være.

Ine M. Eriksen Søreide (H)

Svar

Ine M. Eriksen Søreide: Norge har et meget strengt og omfattende eksportkontrollregelverk. Eksportkontrollforvaltningen følger Retningslinjer for Utenriksdepartementets behandling av søknader om eksport av forsvarsmateriell, samt teknologi og tjenester for militære formål av 28. februar 1992. Retningslinjene baserer seg blant annet på Stortingets vedtak av 11. mars 1959. Hovedprinsippet er at Norge ikke tillater eksport av forsvarsmateriell til områder hvor det er krig eller krig truer, eller til land der det er borgerkrig.

Ved en oppdatering 5. november 2014 ble kriteriene i EUs felles holdning om våpeneksport (2008/944/CSFP) artikkel 2 og de kriteriene som følger av ATTs artikler 6 og 7 innarbeidet i en konsolidert liste i retningslinjene. Retningslinjene gir også klare bestemmelser om krav til sluttbrukerdokumentasjon.

Når det gjelder Saudi-Arabia står Norge i en annen situasjon enn mange andre land, fordi vi aldri har åpnet for eksport av våpen og ammunisjon (såkalt A-materiell) til landet. Utenriksdepartementet har besluttet at det i den nåværende situasjon heller ikke skal gis nye lisenser for eksport av annet forsvarsmateriell eller flerbruksvarer til militær bruk til Saudi-Arabia.

Beslutningen er fattet etter en helhetlig vurdering, og på grunnlag av et «føre-var» prinsipp. Den samme linjen ledet til at regjeringen i desember 2017 besluttet å suspendere eksport av A-materiell til De forente arabiske emirater (FAE), samt å ytterligere senke terskelen for å avslå eksport av annet militært materiell (B-materiell) til land som deltar i militære handlinger i Jemen.

At det må gjøres helhetlige og sammensatte vurderinger, følger av retningslinjene for eksport av forsvarsmateriell. Som nevnt ovenfor, reflekterer retningslinjene blant annet Stortingets 1959-vedtak, som forutsetter en grundig vurdering av de innen- og utenrikspolitiske forholdene i det aktuelle mottakerlandet.

Utenriksdepartementet gjør grundige, individuelle vurderinger av hver enkelt søknad om eksportlisens. Ved eksport av forsvarsmateriell kreves alltid dokumentasjon om sluttbruker før lisens kan innvilges. Dersom vi vurderer at det er en uakseptabel risiko for at det aktuelle utstyret kan bli brukt til intern undertrykking eller til å begå alvorlige brudd på humanitærretten eller menneskerettighetene, vil lisens ikke innvilges.

Omfanget av eksporten til Saudi-Arabia og andre land fremgår av de årlige meldingene til Stortinget. Gjennom disse meldingene ligger Norge i det internasjonale tetsjiktet når det gjelder åpenhet om eksporten av forsvarsmateriell. Samtidig må dette skje innenfor rammen av den lovpålagte taushetsplikten som følger av eksportkontrolloven.