Skriftlig spørsmål fra Bjørnar Moxnes (R) til arbeids- og sosialministeren

Dokument nr. 15:399 (2018-2019)
Innlevert: 16.11.2018
Sendt: 19.11.2018
Besvart: 28.11.2018 av arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie

Bjørnar Moxnes (R)

Spørsmål

Bjørnar Moxnes (R): Hva foretar regjeringa seg, enten gjennom forslag til lovendringer, endring i forskrifter, implementering av framtidige EU-direktiver som det reviderte utstasjoneringsdirektivet eller med andre virkemidler, for å hindre at norsk medlemskap i EØS-avtalen overkjører nevnte avgjørelse fra norsk høyesterett og legger de nevnte begrensninger på allmenngjøringen av norske tariffavtaler, og støtter statsråden at EU-direktiv skal kunne tvinge gjennom slike endringer før de er implementert hverken i EU eller i norsk lov?

Begrunnelse

Den allmenngjorte ordningen for arbeidsgivers dekning av reise, kost og losji ble godkjent i norsk Høyesterett i 2013. Allikevel har arbeidsgiverne nå, med hjelp fra EØS-avtalens overvåkingsorgan ESA, fått gjennomslag i tariffnemnda, mot LOs stemme, for å oppheve allmenngjøringa av pliktig dekning av reiser mellom hjemlandet og Norge for utenlandske verftsarbeidere.
I tariffnemndas vedtak begrunnes endringen med (delvis) tilpasning til det kommende utsendingsdirektivet fra EU, som skal implementeres i 2020. I Stortinget 13. november sa statsråden at regjeringa ønsker å implementere dette direktivet «så raskt som mulig».

Anniken Hauglie (H)

Svar

Anniken Hauglie: Tariffnemnda har vedtatt å justere bestemmelsen om utgiftsdekning ved reise, kost og losji slik at allmenngjøringsforskriftene ikke lenger pålegger arbeidsgiveren å dekke utgifter forbundet med reisen mellom etableringslandet og Norge. Utsendte arbeidstakere vil få dekket slike utgifter i den grad det følger av etableringslandets rett. Det fremgår av vedtakene at Tariffnemnda har lagt vekt på de endringene som EU har vedtatt i utsendingsdirektivet om dekning av utgifter for reise, kost og losji. Samtidig viser Tariffnemnda til Høyesteretts avgjørelse fra 2013 og uttaler at den nye bestemmelsen om dekning for reise, kost og losji ikke er i strid med norsk rettstilstand.
Tariffnemnda er et uavhengig forvaltningsorgan, hvor arbeidslivets parter er representert. Tariffnemnda treffer sine vedtak på selvstendig grunnlag. Rammene for Tariffnemndas vedtak er gitt i allmenngjøringsloven. Loven gir nemnda en viss skjønnsmargin, og nemnda må sørge for å bruke dette skjønnet innenfor de rammer som EØS-avtalen setter.
Som statsråd tar jeg Tariffnemndas vedtak til etterretning.
Det er ulike syn på Høyesteretts avgjørelse fra 2013, og på hvordan EØS-retten skal forstås på dette området. I vår dialog med ESA har vi lagt til grunn Høyesteretts avgjørelse som gjeldende rett, og vi har argumentert overfor ESA med at norsk rett er i overensstemmelse med EØS-retten. ESA deler ikke dette synet.
Vi må imidlertid også ta i betraktning at det har skjedd en rettsutvikling i EU siden 2013. I og med det reviderte utsendingsdirektivet, har vi nå fått en klargjøring av når det er vertslandets regler om utgiftsdekning som skal gjelde, og når dette skal reguleres av vertslandets rett.
Det er også grunn til å understreke at selv om det reviderte utsendingsdirektivet ser ut til å legge noen begrensninger på når Tariffnemnda kan vedta krav om utgiftsdekning overfor utenlandske virksomheter, vil de øvrige endringene som er vedtatt i dette direktivet bidra til å styrke rettighetene for utsendte arbeidstakere. Blant annet vil utsendte arbeidstakere som er på langvarig oppdrag i Norge bli omfattet av flere av arbeidsmiljølovens regler enn tidligere. På denne bakgrunn mener jeg det bør tas sikte på å gjennomføre dette direktivet i norsk rett innen fristen i EU, som er sommeren 2020.