Skriftlig spørsmål fra Silje Hjemdal (FrP) til barne- og likestillingsministeren

Dokument nr. 15:416 (2018-2019)
Innlevert: 21.11.2018
Sendt: 22.11.2018
Besvart: 29.11.2018 av barne- og likestillingsminister Linda Hofstad Helleland

Silje Hjemdal (FrP)

Spørsmål

Silje Hjemdal (FrP): Mener Statsråden det er barnevernsfaglig forsvarlig å gjennomføre en omlegging fra kjøp av private barnevernstjenester til offentlig tilbud, slik som for eksempel Senterpartiet har i sitt alternative statsbudsjett?

Begrunnelse

Noen endringer på offentlige budsjett kan lett få utilsiktede, negative konsekvenser. Hvis det blir negative konsekvenser for de svakeste gruppene er dette veldig uheldig. Barn som får omsorg av Barnevernet er en slik svak gruppe. Det vil derfor være veldig uheldig om ideologisk motiverte endringer på budsjettet rammer disse.
I sitt alternative statsbudsjett for 2019 foreslår Senterpartiet å kutte 150 millioner fra Kap. 855 statlig forvaltning i Barnevernet, post 22 Kjøp av private barneverntjenester og legge 150 millioner på Kap. 855 statlig forvaltning i Barnevernet, post 01 Driftsutgifter. Motivasjonen bak forslaget synes å være at det offentlige yter bedre tjenester enn private leverandører.
Dessverre virker det ikke som om Senterpartiet har undersøkt om en slik endring faktisk lar seg gjennomføre, på en barnevernsfaglig forsvarlig måte, så raskt som deres alternative budsjett legger opp til.
Den eneste undersøkelsen Senterpartiet har gjort, forut for å fremme forslaget, er budsjettspørsmål nr. 65 fra Finanskomiteen/SPs fraksjon av 10.10.2018.
Spørsmålet er ikke vinklet for å få en vurdering av om en slik omdisponering er faglig forsvarlig.
Innkjøp av slike tjenester fra private tilbydere er, blant annet, begrunnet med at slik kompetanse og kapasitet ikke finnes i det offentlige. En omlegging av tjenestetilbudet som gjøres for raskt vil dermed kunne gå utover de aller svakeste, nemlig barna som trenger tilbudet.

Linda Hofstad Helleland (H)

Svar

Linda Hofstad Helleland: Jeg forstår spørsmålet slik at det gjelder tiltak i det det statlige barnevernet. Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) har plikt til å bistå barnevernstjenestene i kommunene når barn har behov for tiltak utenfor hjemmet. Tilbudet skal være i tråd med barnets behov, slik det er beskrevet av kommunal barnevernstjeneste. Bufetat anvender både egne tiltak og kjøp fra private leverandører til dette.
I utgangspunktet kan det foretas en reduksjon i kjøp fra private, dersom de private plassene kan erstattes av et fullverdig statlig tilbud. Slik det statlige tilbudet er i dag, er imidlertid dette ikke tilfelle. Det vil kreve betydelige omstillinger av det statlige tilbudet for å dekke behov som i dag ivaretas av private. På kort tid er det ikke mulig å gjennomføre store endringer av denne typen, uten at det går ut over kvaliteten i tilbudet til barna.
Et eksempel er kjøp av plasser tilpasset akuttsituasjoner. Bufetat er i dag avhengig av kjøp fra private fordi den statlige kapasiteten i akuttsituasjoner ikke er tilstrekkelig til å håndtere en økning i antall barn i slike tiltak, med de behovene disse barna har.
Et annet eksempel er institusjonsområdet. Bufetat møter en økt etterspørsel fra kommunene etter tiltak for barn og unge med særskilte behov for individuell tilrettelegging. Dette krever egnede og spesielt tilpassede tiltak, som ikke alltid finnes i det statlige tilbudet. For å gi disse barna et faglig forsvarlig tilbud, må Bufetat i en del tilfeller anskaffe tiltak fra private aktører.
Det vil ta tid å tilpasse det statlige apparatet til selv å kunne ivareta de behov private aktører dekker i dag. Det vil kreve tunge omstillingsprosesser, både organisatorisk, faglig og kostnadsmessig.
Som barneminister må jeg være trygg på at kvaliteten på tilbudet er godt, at ressursbruken er effektiv og at rettssikkerheten er ivaretatt. Det viktigste for regjeringen er at barn får rett hjelp til rett tid. Kvaliteten i tilbudet som gis det enkelte barn, skal være uavhengig av eierskap, og alle barn som trenger hjelp skal få et likeverdig tilbud.
Barne- og likestillingsdepartementet gjennomfører nå en helhetlig gjennomgang av rammene for private aktører i barnevernet. Hensikten er å sørge for riktig bruk av private aktører, effektiv ressursbruk og at barn og foreldres rettsikkerhet blir godt ivaretatt.