Audun Lysbakken (SV): Vil kulturministeren ta initiativ til en dialog med danske myndigheter om overføring av det eldste bevarte avtrykk av Bergen bys segl og andre norske middelalderdokumenter til Norge?
Begrunnelse
Bergens eldste segl, det som viser et vikingskip på den ene siden og en borg på den andre, og som er opphavet til dagens byvåpen, kjennes fra 1293. Det eldste bevarte avtrykket av seglet er fra 1299, og oppbevares i København. Seglet er del av diplomsamlingen i Den arnamagnæanske samling, samlet av den islandske historikeren Árni Magnússon (1663-1730). Magnússon samlet inn og tok vare på et stort antall middelalderskrifter fra Norge, Island, Danmark og Sverige, og testamenterte ved sin død denne samlingen til Københavns Universitet.
I Den arnamagnæanske samling finnes en rekke dokumenter av stor betydning for norsk kulturhistorie, og av relevans for norske forskere. Samlingen omfattet i utgangspunktet over 1900 dokumenter, men etter lange forhandlinger ble i overkant av 1100 av dem overført til det norske riksarkivet i 1937. Dette var de dokumentene som det kunne dokumenteres hadde vært på utlån til Árni Magnússon. De resterende dokumentene befinner seg fortsatt i København.
Det eldste eksisterende avtrykket av Bergen bys segl er åpenbart en viktig del av Bergens kulturhistorie. I danske arkiver finnes altså svært mange andre norske middelalderdokumenter, diplomer og håndskrifter. Noen av disse er kulturskatter av stor nasjonal betydning, for eksempel den såkalte Sættargjerden, et forlik mellom kongen og erkebiskopen fra 1277. Tilgangen til disse ville bli betydelig lettere for forskere her i landet dersom de ble levert tilbake til Norge. Både historikere, filologer, kunsthistorikere og andre forskere vil kunne ha stor nytte av enklere tilgang til denne delen av norsk historie.
Den såkalte «håndskriftsaken» mellom Island og Danmark pågikk i en årrekke fram til 1997. I denne perioden fikk Island utlevert store mengder dokumenter fra Den arnamanæanske samling og fra Det kongelige bibliotek i København. Selv om det i utgangspunktet var uenigheter mellom forskningsmiljøer og myndigheter i de to landene fant man fram til løsninger, og Danmark hadde en storsinnet holdning til Islands ønske om å få dokumentene hjem.
Det er svært lenge siden 1937, og det bør derfor være mulighet for norske myndigheter å gå i ny dialog med Danmark om overføring av viktige norske dokumenter og kulturskatter til Norge. I den forbindelse vi det også være mulig å returnere Bergens segl til hjembyen, 720 år etter at avtrykket ble laget.