Skriftlig spørsmål fra Sigbjørn Gjelsvik (Sp) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:646 (2018-2019)
Innlevert: 19.12.2018
Sendt: 20.12.2018
Besvart: 07.01.2019 av klima- og miljøminister Ola Elvestuen

Sigbjørn Gjelsvik (Sp)

Spørsmål

Sigbjørn Gjelsvik (Sp): Miljødirektoratet opplyser at Slettåsreviret og noen andre ulveflokker er blitt merket med GPS-halsbånd. Intensjonen med forvaltningsmerkingen er å se på områdebruken til merkede dyr. Alfahann 669 i Mangenreviret er også forvaltningsmerket og har fungerende sender.
Kan statsråden gjøre rede for hvordan forvaltningsmerkingen av denne hannen benyttes for å skaffe informasjon om Mangenflokkens områdebruk og hvordan informasjonen tilgjengeliggjøres?

Begrunnelse

Ulver i Slettåsflokken i Trysil som nå skal tas ut, har i mange år har vært beskrevet som nærgående av lokalbefolkningen og media. Både i Slettåsflokken og andre ulveflokker i Norge har ulver blitt merket med GPS-halsbånd. Bevegelsesmønsteret er analysert av Skandulv.
Foreløpige analyser viser at mat trolig er en avgjørende faktor for ulvenes arealbruk. Fordeling av elg i vinterkonsentrasjoner nær hus, men også tilgang til menneskeskapte åteplasser og dyp snø i høyden om vinteren synes å forklare mye av ulvenes forflytningsmønster.
Rovviltnemndene peker bl.a. på psykososiale forhold i begrunnelsen for sitt vedtak. Når det gjelder ulv er det på det rene at en del mennesker føler frykt og ubehag ved å ha ulv i nærheten. Departementet konstaterer at den samlede belastningen lokalsamfunnene opplever påvirker distriktspolitiske hensyn negativt.
Per nå virker det som om departementet i liten grad gjør seg bruk av de dataene som kommer fra den forvaltningsmerkede ulven i Mangen-reviret i Aurskog-Høland, Nes, Eidskog, Sør-Odal og Kongsvinger. Denne informasjonen ville vært et nyttig faktagrunnlag i vurderingen av hvor nærgående ulvebestanden på Mangen er.
Slik det nå ser ut, virker det som om lokalbefolkningen vil måtte leve med stor belastning over lang tid og dessuten greie å dokumentere dette gjennom medieoppslag dersom byrdene skal bli anerkjent. Dette skaper naturlig nok stor frustrasjon og er på ingen måte konfliktdempende. Offentliggjorte data om ulvens bevegelsesmønster bør derfor gjøres kjent.

Ola Elvestuen (V)

Svar

Ola Elvestuen: Klima- og miljødepartementet har de to seneste årene sett det som viktig å få en endra bedre oversikt over hvor ulvene i ulvesonen og innenfor revir beveger seg. Dette er gjort gjennom forvaltningsmerking av ulver i ulike revir.
Formålet med merkingen har vært å dokumentere områdebruk med bakgrunn i ulvenes skadepotensial på husdyr og tamrein. Det har også vært et formål å følge opp ulvene i Slettåsreviret da lokalbefolkningen har opplevd at disse ulvene har en spesielt nærgående atferd mot mennesker.
Informasjonen som har kommet fram er benyttet av rovviltforvaltningen, samt at informasjonen på ulike måter er tilgjengeliggjort for publikum.
Miljødirektoratet har, på oppdrag fra Klima- og miljødepartementet, gjennomført forvaltningsmerking i ulverevir i 2017 og 2018. Tilsammen har 27 ulver blitt merket, i fire ulike revir (Osdalen, Slettås, Letjenna og Mangen). Det er nå kun to forvaltningsmerkede ulver igjen med fungerende sender i Norge.
Miljødirektoratet opprettet i 2017 en kartløsning, "Ulver i kart", for å tilgjengeliggjøre data fra ulvene for publikum, med tilpasninger i framvisning av data for å ta tilstrekkelig hensyn til sensitive artsdata. GPS-data fra ulver som vandret ut av ulvesonen etter 1. april, ble synlige i realtid blant annet fordi dyreeiere og forvaltning har behov for informasjon dersom ulvene beveger seg inn i prioriterte beiteområder med sau eller tamrein. Posisjoner innenfor ulvesonen og innenfor revir har imidlertid vært skjermet for å beskytte ulvene fra forstyrrelser i yngletiden. Visning av data fra utvandrende ulver var dermed avhengig av at ulver vandret ut fra ulvesonen i Norge. Ulver som vandret til Sverige ble ikke vist i Miljødirektoratets kartløsning.
Etter beitesesongene har dataene fra ulver innenfor og utenfor ulvesonen blitt vist i Miljødirektoratets kartløsning eller i en tilsvarende svensk kartløsning, "Vargwebben". Dataene frigis i Vargweb for å opplyse om hvor forvaltningsmerkede ulver oppholder seg for jegere som benytter hund i forbindelse med jakt. I denne løsningen har siste posisjon blitt vist fram som en 10x10 km rute, uten forsinkelse.
Når det gjelder å bruke dataene for å vurdere om ulver har vært nært bebyggelse eller annen menneskelig infrastruktur, ble det i 2017 gitt konkrete oppdrag til Høyskolen i Innlandet og NINA knyttet til Slettåsreviret. Oppdragene er nå rapportert. Miljødirektoratet forvalter posisjonsdataene fra de forvaltningsmerkede dyrene og vil kunne gi tilgang til dataene eller deler av dataene etter forespørsel/søknad fra forskere og relevante institusjoner.