Svar
Jan Tore Sanner: Innføringen av lærernormen skal sikre et minimumsnivå for lærertetthet, for elever i alle kommuner. Dette vil gi lærerne bedre mulighet til å følge opp hvert enkelt barn og gi tilpasset opplæring. Lærernormen har i stor grad vært oppfylt i distriktskommuner, og rekrutteringsutfordringen i hovedsak størst i byer og folkerike kommuner. Derfor har regjeringen vært særlig opptatt av å følge opp lærernormen med økt rekruttering til læreryrket.
Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) for skoleåret 2018-19 viser at vi i år har færre elever per lærer enn på noe annet tidspunkt de siste ti årene. Det er kommet totalt
1 045 flere årsverk til undervisning i grunnskolen siden 2017-18. Lærere som har byttet skole fra i fjor til i år inngår ikke i denne økningen. Økningen i årsverk er størst på 1.-4. trinn, der den beregnede gjennomsnittlige gruppestørrelsen har gått ned fra 15,4 i fjor til 14,8 i år. Også på 5.-7.trinn og 8.-10.trinn har det vært nedgang i antallet elever per lærer, men den har vært noe mindre.
Opplysninger om læreres utdanningstidspunkt, tidligere arbeidssted og tidligere arbeidsgiver registreres ikke i GSI, og er heller ikke åpent tilgjengelig i andre registre. Jeg kan derfor ikke gi noen oversikt med slik informasjon om de nyansatte lærerne.
Et viktig premiss i arbeidet med å følge opp lærernormen er å unngå at det skaper økt rekruttering av ukvalifiserte i skolen. Vi kan si noe om andelen kvalifiserte og ukvalifiserte lærere, som også er det Jordell baserer sin artikkel i Utdanningsnytt på. Vi baserer oss her på antall personer, slik Jordell gjør. Vi kommenterer også på andelen årsverk. Ukvalifiserte lærere underviser i snitt mindre enn kvalifiserte, og står dermed for en mindre andel av undervisningsårsverkene i klasserommene enn sine kvalifiserte kolleger. Andelen ukvalifiserte lærere varierer mellom kommuner og mellom skoler. På landsbasis er andelen ukvalifiserte lærere 5,7 prosent, mot 5,6 prosent i fjor.
Vi har ingen god definisjon på hva som bør regnes som "utkant-Norge". Vi antar imidlertid at antall elever i kommunen og skolen kan være relevant å se på i denne sammenhengen. I mindre sentrale strøk har oftere kommunene og skolene færre elever. Vi finner imidlertid ingen korrelasjon verken mellom kommunestørrelse eller skolestørrelse og endring i andel ukvalifiserte lærere fra i fjor til i år. Dette gjelder både når vi ser på andel ukvalifiserte personer, og når vi ser på andelen årsverk gitt av ukvalifiserte. Så langt gir statistikken dermed ingen holdepunkter for å si at det er slik at andelen ukvalifiserte lærere systematisk øker i små kommuner og ved små skoler, og går ned i store kommuner og ved store skoler etter innføringen av lærernormen.
I Finnmark har andelen ukvalifiserte lærere økt fra 10,2 til 11,1 prosent fra i fjor til i år. Ser vi derimot på andel årsverk utført av ukvalifiserte, har denne sunket fra 9,6 prosent i fjor, til 9,5 prosent i år. For Nordland og Troms har det vært en nedgang både i andelen ukvalifiserte lærere og i andelen årsverk disse utfører. På fylkesnivå har vi dermed stort sett en positiv trend for Nord-Norge etter innføringen av normen. Ser vi særskilt på de 87 kommunene i de tre nordligste fylkene, finner vi at blant de 43 minste, har 20 hatt en økning i andelen ukvalifiserte lærere, 20 har hatt en nedgang i andelen, mens tre kommuner ikke har hatt noen endring. Blant de 43 største kommunene, har 22 hatt en økning, og 21 en nedgang i andelen ukvalifiserte lærere.
Lærernormen er i hovedsak et tiltak for å sikre flere lærere i ordinær undervisning ved skoler som hadde mange elever per lærer, dvs. høy gruppestørrelse. Det er andre tiltak som er bedre egnet til å rekruttere flere kvalifiserte lærere til mindre sentrale strøk. Regjeringen tar allerede flere grep som gjør yrket mer attraktivt, og som bidrar til å sikre elevene kvalifiserte lærere. Vi ser nå rekordhøye søkertall til lærerutdanningene, og vi har i år en kraftig økning i antall studenter som har møtt opp til lærerutdanningene. Vi har innført en ordning for avskriving av studielån for de som tar lærerutdanning og jobber i skolen etterpå, en ordning som premierer de som tar seg jobb i Nord-Norge spesielt. Vi har også utviklet en lærerutdanning som får skryt av internasjonal ekspertgruppe, og 27 000 lærere har fått videreutdanning siden 2014.
Utdanningsdirektoratet har fått ansvar for å evaluere normen for lærertetthet. Det er flere viktige problemstillinger knyttet til struktur- og styringseffekter av læringsnormen som må vurderes som en del av evalueringen. Utfordringer med rekruttering av nye lærere for å oppfylle kravene i normen er en av disse, og evalueringen skal også se på om innføringen av en norm har ført til en negativ ressursutvikling i enkelte kommuner og regioner.