Skriftlig spørsmål fra Åsunn Lyngedal (A) til finansministeren

Dokument nr. 15:684 (2018-2019)
Innlevert: 07.01.2019
Sendt: 08.01.2019
Besvart: 15.01.2019 av finansminister Siv Jensen

Åsunn Lyngedal (A)

Spørsmål

Åsunn Lyngedal (A): Hvilke retningslinjer er tilgjengelig for kulturnæringen, som festivaler og idrettsklubber, for deres plikt til å skattelegge motytelser for dugnadsinnsats, og hvilke vurderinger av konsekvenser av regelverket har regjeringen gjort seg for finansieringen av kulturnæring?

Begrunnelse

Tromsø Internasjonale filmfestival (TIFF) starter 14. januar. Sammen med andre festivaler og idrettsarrangementer er de avhengige av støtte fra næringslivet og frivillige som arbeider dugnad for at festivalen skal kunne gjennomføres. Gjenytelsen fra festivalene er ofte fribilletter, og fra 2019 er reglene endret for skattelegging av disse. 300 frivillige jobber dugnad for å gjøre TIFF til en god festival. Festivalen er bekymret for at byråkrati og skattelegging kan gjøre det vanskelig å gi noe tilbake til disse, utvilsomt blir det mye nytt administrativt arbeid for mange festivaler. TIFF har ønsket å bidra til integrering gjennom at utenlandske studenter og andre uten arbeidstillatelse i Norge også er velkomne som frivillige. Ved regler om skatteplikt for fribilletter er det ikke entydig hvordan en fribillett/sesongkort på stadion som motytelse for dugnad skal skattelegges. For skattelegging av billetter til ansatte hos sponsorer er det tydelig at dette vil gi stort merarbeid for bedrifter som velger å være sponsorer for festivaler og idrettsklubber. Bekymringen ved TIFF og andre festivaler er at det blitt lite attraktivt å motta fribilletter og at dette kan svekke motivasjonen til å sponse kulturnæring og frivillighet.

Siv Jensen (FrP)

Svar

Siv Jensen: Representanten stiller spørsmål om skattemessig behandling av «motytelse for dugnadsinnsats». Et vanlig utgangspunkt for dugnad og frivillighet er at den frivillige yter en innsats uten «motytelse». Det vil da ikke oppstå noen skattespørsmål. Men mottas et vederlag, er man i utgangspunktet innenfor det som skatterettslig må anses som fordel vunnet ved arbeid. Dette er ikke noe nytt, og ikke en konsekvens av endringene i reglene for naturalytelser.

Likevel vil ikke alle ytelser til frivillige representere en fordel i skattelovens forstand. For eksempel må åpenbart en frivillig kunne disponere en billett e.l. dersom den er nødvendig for å få tilgang til det stedet der den frivillige innsatsen skal skje. Om det samtidig innebærer at vedkommende kan overvære for eksempel en konsert på lik linje med betalende publikum, vil ikke det utløse skatteplikt.

Dersom det er slik at en person mottar ytelser som ikke er nødvendige for utøvelsen av den frivillige innsatsen, kan det oppstå spørsmål om rapporterings- og skatteplikt, med utgangspunkt i reglene om skattlegging av lønn mv. Her gjelder det en nedre grense for hva som utløser disse pliktene. For frivillige og ideelle organisasjoner er denne grensen på 10 000 kroner per ansatt per år. For kommersielle arrangører er grensen 1000 kroner, i likhet med det som gjelder for andre arbeidsgivere. Den romslige grensen på 10 000 kroner for frivillige og ideelle stiftelser og organisasjoner bør kunne sikre at frivillige som mottar moderate ytelser i forbindelse med dugnadsinnsats, kan fortsette med det uten at det utløser skatteplikt for den frivillige eller rapporteringsplikt for arrangøren.

Ytterligere veiledning er publisert på skatteetatens nettsider. Der finnes Skatte-ABC, og i tillegg en brosjyre om skatt spesielt for frivillige og ideelle organisasjoner og en artikkel om dugnad. I tillegg vil naturligvis skattemyndighetene bistå med veiledning.

Representanten anfører at festivaler er bekymret for at det kan svekke motivasjonen til å sponse kulturnæring og frivillighet om fribilletter mv. til ansatte hos sponsorene blir skattlagt. Til det vil jeg bemerke at det blant annet fra idrettens side har vært oppfordret til å klargjøre skattereglene som gjelder for slike billetter, nettopp fordi den tidligere usikkerheten bidro til at mange store bedrifter vegret seg mot å delta i sponsorprogrammer, av frykt for å trå feil i den skattemessige behandlingen av sponsorbillettene. De nye reglene klargjør hvem som skal ha rapporteringsplikt for slike ytelser, og bør derfor fjerne denne usikkerheten.

Skatteplikten for billetter som sponsorene disponerer må vurderes for seg, og avhenger av hvordan disse billettene brukes. Brukes de for eksempel til å ta med alle ansatte på et felles arrangement, vil jeg anta at det kan anses som et skattefritt velferdstiltak. Motsatt hvis de gis til utvalgte ledere til rent privat bruk.

Representanten stiller også spørsmål om hvilke vurderinger regjeringen har gjort seg om konsekvensene for finansieringen av kulturnæringen. Jeg vil da vise til at staten bidrar med betydelige midler til finansiering av kultur og frivillighet. Det gjelder ikke minst gjennom lempelige skatteregler for frivillig sektor, og disse har blitt vesentlig utvidet siden 2013. Jeg viser da spesielt til at nedre grense for arbeidsgiveravgiftsplikt for frivillige organisasjoner er økt fra 45 000 kroner per ansatt og 450 000 kroner per organisasjon, til henholdsvis 80 000 og 800 000 kroner. Videre er ovennevnte nedre grense for rapporterings- og skatteplikt økt fra 6000 kroner til 10 000 kroner. Jeg vil også anta at de viktige avklaringene som nå har kommet om den skattemessige behandling av naturalytelser, vil kunne bidra til å øke næringslivets interesse for å støtte kultur og frivillighet fremover.