Begrunnelse

Utenlandske børskonglomerater har ved flere anledninger vist stor interesse for Oslo børs, og det har i lang tid heftet stor usikkerhet ved børsens fremtidige eierstruktur. Denne usikkerheten skaper utfordringer for børsens mulighet til strategisk og langsiktig planlegging til beste for de norske finansmarkedene. Et eventuelt oppkjøp vil oven i kjøpet skape enda mer usikkerhet og kan både på kort og lang sikt utgjøre en utfordring for stabiliteten og vitaliteten til de norske finansmarkedene. Som Oslo børs` største finansielle investor påvirkes Folketrygdfondet kan hende mer enn noen av dette, og normalt ville en slik investor hatt både muligheter og insentiv til å påvirke denne risikoen. Med en mellomstor eierandel i Oslo børs ville Folketrygdfondet hatt gode muligheter til å påvirke sin risiko og ivareta sine interesser i samarbeid med andre strategiske eiere. Folketrygdfondets hender er imidlertid bundet av at Finansdepartementet har fastsatt at fondet kun kan investere i børsnoterte aksjer samtidig som departementet nekter Oslo børs å notere seg. Departementet har derved fratatt fondet muligheten til å påvirke en helt fundamental risiko for fondet. Folketrygdfondet forvalter fellesskapets midler, og det er i vår alles interesse at fondet får mulighet til å sørge for at det også i fremtiden kan dra nytte av velfungerende finansmarkeder i Norge for å oppnå høyest mulig avkastning på vår felles kapital. Likevel har altså Finansdepartementet innført bestemmelser som påfører disse midlene en tilleggsrisiko. Erfaringer fra utlandet indikerer endatil at investeringsuniverset til Folketrygdfondet kan reduseres betraktelig ved et eventuelt utsalg av Oslo børs da dette potensielt kan redusere antall noterte selskaper betraktelig. Andre børser som er kjøpt opp av slike konglomerater (såkalt filialbørser) har nemlig generelt opplevd en sterk reduksjon i antall noterte selskaper. En slik utvikling vil utfordre Folketrygdfondet på helt fundamentalt nivå, dets forvaltningsmodell, dets risiko og dets avkastning. I tillegg kommer altså den generelle usikkerheten et slikt utsalg vil innebære. Er det mulig for Finansdepartementet å forsvare at man her utsetter nesten 260 mrd. kroner av fellesskapets midler for en betydelig unødvendig og kunstig tilleggsrisiko? Det synes i dagens situasjon presserende å gjøre noe med disse meget uheldige bestemmelsene og jeg håper at statsråden allerede i sitt svar til meg vil varsle at bestemmelsene endres uten unødig opphold.