Skriftlig spørsmål fra Siv Mossleth (Sp) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:1334 (2018-2019)
Innlevert: 27.03.2019
Sendt: 28.03.2019
Besvart: 04.04.2019 av klima- og miljøminister Ola Elvestuen

Siv Mossleth (Sp)

Spørsmål

Siv Mossleth (Sp): Nordland og Troms har i følge "Ressursregnskap for reindriftsnæringen 2017-2018" størst tap av reinkalver til fredet rovvilt i hele landet. Disse fylkene har størst tap av reinkalv, samtidig om beitene er svært gode. Slik har det vært i mange år, og fortvilte reineiere melder at de ikke har kalver nok til å drive avlsarbeid, øke flokken eller lære ungene sine å slakte.
Hva vil ministeren gjøre for å redde den samiske reindrifta og reindriftskulturen i disse områdene som er spesielt utsatte?

Begrunnelse

I Nordland er tapet av kalv 57 % og 96 % av dette er registrert som tap til fredet rovvilt. I Troms er tapet av kalv 60 % og 93 % av dette er registrert som tap til fredet rovvilt. Et eksempel på at reinen er i god kondisjon er at slaktevektene i Nordland og Troms både på kalver, okser 1-2 år og simler over to år er høyest i landet i samisk tamreindrift. I disse områder finnes også sørsamisk og lulesamisk reindrift, som er spesielt utsatte reindriftskulturer, i tillegg til nordsamisk reindrift.

Ola Elvestuen (V)

Svar

Ola Elvestuen: Problemstillingen knyttet til kalvetap er mer sammensatt enn det representanten Mossleth viser til i sin begrunnelse for spørsmålet, der rovvilt fremheves som den sentrale årsaken bak kalvetapet i Nordland og Troms.

De siste fem årene har, ifølge Rovbase, antall kalv erstattet som tapt til rovvilt vært om lag 40 prosent av det totale kalvetapet i Nordland og Troms. Selv om rovvilttap i enkelte områder er av stor betydning for enkelte reineiere, viser dette at hoveddelen av kalvetapet sannsynligvis ikke kan forklares av rovviltforekomstene i Nordland og Troms.

Det er gjort flere studier av produksjon og tap i reindrifta, og senest i 2018 ble det utarbeidet en egen rapport om reindriften i Nordland (NINA Rapport 1556) som bekrefter at bildet er sammensatt. Rapporten fra Nordland beskriver det som et påfallende funn at det er en negativ utvikling i slakteuttak og bestanden av tamrein over tid, som forskerne ikke finner kan relateres til rovviltforekomster eller vær- og klimaforhold. Forskningen viser altså at endringene i Nordland mest sannsynlig også er sterkt påvirket av årsaker vi så langt ikke har kunnskap om.

Uavhengig av dette er jeg opptatt av at tap av tamrein til rovvilt skal reduseres så mye som mulig. Det har i flere år vært praktisert en lavere terskel for felling av rovdyr i kalvingsområder som ligger i prioriterte rovdyrområder, enn det som normalt er gjeldende for slike områder. Dette gjøres av hensyn til tamreinnæringen. Samtidig har vi en lav terskel for å felle rovdyr som utgjør et skadepotensial i prioriterte beiteområder. Dette mener jeg forvaltningen følger opp på en svært god måte, selv om det i flere tilfeller har vist seg å være praktisk utfordrende å felle rovdyr på barmark. Samtidig har vi økt bevilgningene til Statens naturoppsyn i årets budsjett slik at oppsynet i større grad kan gi samtidig råd og bistand til kommune og interkommunale fellingslag som ønsker det.

Jeg vil også vise til det pågående arbeidet for å gjøre soneforvaltningen i Nordland mer tydelig, i tråd med Stortingets føringer. Den gjeldende forvaltningsplanen for rovvilt i Nordland er nå kalt inn til departementet. Vi har i denne prosessen hatt møter med Miljødirektoratet, rovviltnemnda i regionen og dets sekretariat.