Skriftlig spørsmål fra Siv Mossleth (Sp) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:1335 (2018-2019)
Innlevert: 27.03.2019
Sendt: 28.03.2019
Besvart: 05.04.2019 av samferdselsminister Jon Georg Dale

Siv Mossleth (Sp)

Spørsmål

Siv Mossleth (Sp): Stedvis, spesielt i Midt- og Nord-Norge, er det utfordringer med å skaffe lokale masser i forbindelse med anleggsarbeid, spesielt på vei. Dette har ført til at masser må fraktes over store avstander. Det øker transportbehovet i anleggsbransjen, noe som er uheldig sett i lys av trafikksikkerheten, klimaet og kostnader.
Hva vil ministeren gjøre for å sikre at anleggsbedriftene kan skaffe til veie lokale masser, og sørge for bedre tilgang på massemottak for brukte masser?

Begrunnelse

Maskinentreprenørenes forbund (MEF) gjennomførte en medlemsundersøkelse blant 2000 medlemsbedrifter i november og stilte dem spørsmål knyttet til utfordringene med tilgang til lokale masser i forbindelse med anleggsarbeider, spesielt på vei. Stedvis har det oppstått utfordringer med å skaffe til veie lokale masser, noe som har ført til at masser må hentes fra andre steder i landet. Det igjen medfører en økning i bruken av skip og lastebiltrafikk, noe som er uheldig sett i lys av trafikksikkerheten og i forhold til klimapolitikken. 14 % av medlemsbedriftene har problemer med å skaffe til veie lokale masser. I tillegg melder 22 % av bedriftene at de ikke har tilgang til godkjente massemottak. Ifølge disse tallene er utfordringene spesielt store i Midt- og Nord-Norge.

Jon Georg Dale (FrP)

Svar

Jon Georg Dale: Det er alltid eit mål om massebalanse ved planlegging av samferdselsprosjekt. Det er derfor ønskeleg å minimere inntransport av massar utanfrå og i størst mogleg grad gjere bruk av lokale massar internt på anlegget. Dette er enklast å få til dersom ein kan planlegge lengre strekningar i eitt, men verre dersom ein planlegg små avgrensa prosjekt.
Den viktigaste tilrettelegginga for bruk av lokale massar skjer i planleggingsfasen av prosjekta. For å kunne utnytte lokale massar er det naudsynt med god kartlegging av tilgjengelege ressursar, og det må setjast av areal til sortering, produksjon og mellomlagring av materiale av ulik kvalitet. Tilgangen på lokale massar er slik sett ikkje ei utfordring for anleggsentreprenørane åleine, sidan tilrettelegginga for dette i mange prosjekt skjer før entreprenør er vald.
Miljødirektoratet definerer overskotsmassar frå anleggsarbeid som avfall, jf. direktoratets faktaark M-1243/2018:
«Avfall som oppstår i forbindelse med samferdselsutbygging og andre anleggsarbeider er å regne som næringsavfall, jf. forurensningsloven § 27a annet ledd. Overskytende jord- og steinmasser fra slik virksomhet, som ikke skal brukes på samme lokalitet som de er gravd opp, vil normalt være å anse som næringsavfall – med mindre det er sikkert at massene vil utnyttes som byggeråstoff eller fyllmasser i et annet prosjekt.»
Denne definisjonen forvanskar utveksling av massar mellom prosjekt lokalt. Det er derfor svært viktig at samferdselsprosjekta blir planlagt på ein slik måte at ein oppnår massebalanse eller at ein har ein klar plan for utnytting av massane på eit tidleg tidspunkt, for å unngå at verdifulle byggeråstoff blir definerte som avfall.
Ein annan avgrensande faktor for val av massar til vegbygging er kvalitetskrava til steinmateriala. For å sikre lang levetid for vegane som blir bygde, er det viktig å bruke byggeråstoff av rett kvalitet. Kvalitetskrava til steinmaterial til bruk i forsterkingslag vart senka i siste utgåve av vegnormalen (Statens vegvesens Handbok N200 Vegbygging) som kom i 2018. Bakgrunnen for dette var mellom anna eit ønske om nettopp å legge til rette for auka bruk av lokale massar i vegprosjekt og unngå unødvendig massetransport. I tillegg er dimensjoneringssystemet for veg endra dei siste åra ved at det er teke inn eit eige frostsikringslag. Her er kvalitetskravet lågare og materialbehovet ofte større. Dermed ligg det godt til rette for å nytte svakare, lokalt material.
Eg vil også trekke fram at det dei siste åra har vore gjort ein stor forskingsinnsats på dette fagområdet, mellom anna i innovasjonsprosjektet Kortreist stein. Dette er eit bransjeprosjekt finansiert gjennom Norges forskningsråd. Statens vegvesen og Bane NOR er deltakarar i prosjektet, saman med mellom anna Veidekke, SINTEF, NTNU og Norges geologiske undersøkelse (NGU). Eit av innsatsområda i dette prosjektet er planprosessar og ressursforvalting, der det blir lagt vekt på samvirket mellom kommunar og andre byggherrar i utarbeidinga av arealplanar og i planlegginga av samferdselsprosjekt. Kortreist stein arbeider for betre geologisk kartlegging og materialkarakterisering i ein tidleg fase i dei enkelte anleggsprosjekta, for å fremje betre ressursutnytting av overskotsmassar.
Prosjektet skal ferdigstillast i løpet av 2019, og eg ventar at vi her får fram gode resultat som raskt kan implementerast for å forenkle og auke bruken av lokale massar i samferdselsprosjekt.