Skriftlig spørsmål fra Nina Sandberg (A) til forsknings- og høyere utdanningsministeren

Dokument nr. 15:1391 (2018-2019)
Innlevert: 03.04.2019
Sendt: 03.04.2019
Besvart: 12.04.2019 av forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø

Nina Sandberg (A)

Spørsmål

Nina Sandberg (A): Hva har regjeringen gjort med psykisk helse for studenter etter at SHoT-tallene ble lagt frem i september 2018?

Begrunnelse

De siste årene har studentenes psykiske helse forverret seg kraftig. Studentenes helse- og trivselsundersøkelse, SHoT, viser at i 2014 hadde hver femte student alvorlige psykiske plager i studietiden.
I 2018 var det en av fire. Nærmere 30 prosent av studentene opplever psykiske helseplager. Samtidig forteller en av tre studenter at de ofte føler seg ensomme.
Det er stort engasjement for studentenes psykiske helse lokalt, men Truls-Einar Johnsen i Velferdstinget Vest etterlyser i Khrono 24.mars tiltak fra regjeringen.
Det trengs både kraftigere innsats og mer målrettet politikk for å bedre studentenes psykiske helse. Arbeiderpartiet har doblet innsatsen til forebyggende og behandlende tiltak i alternativt budsjett, og fremmet forslag om en undersøkelse som skal kartlegge studenters levevilkår.
Regjeringen må ta ansvar, og ta på større alvor at en stor og økende andel unge opplever at skole- og studierelatert stress gjør dem syke. Nå har det gått syv måneder siden SHoT ble lansert, og det er på tide å vise hva som er gjort for å bedre studentenes psykiske helse.

Iselin Nybø (V)

Svar

Iselin Nybø: En forutsetning for å lykkes som student er å ha det bra. Det er bekymringsfullt når den siste helse- og trivselsundersøkelsen blant studenter (SHoT) viser at andelen som oppgir å ha alvorlige psykiske plager øker. Samtidig viser SHoT-undersøkelsen at de aller fleste studentene trives. Et klart flertall, 76 prosent, er fornøyde med studiestedet. Den store majoriteten på 88 prosent svarer at de er blitt godt mottatt på studieprogrammet sitt. Men studenter som oppgir å ha alvorlige psykiske plager, har økt fra nesten hver sjette student i 2010 til over hver fjerde i 2018. I tillegg svarer en av tre studenter ja på spørsmål om ensomhet.
Det er derfor bra at spørsmål om studenters psykiske helse får oppmerksomhet, og jeg deler representanten Sandbergs engasjement i dette spørsmålet. Regjeringen har styrket satsingen på studenters psykiske helse over flere år, etter at ordningen Studenter – psykisk helse og rusmiddelbruk for første gang ble innført etter budsjettforliket for 2016-budsjettet. Ordningen forvaltes nå av Helsedirektoratet i nær kontakt med Kunnskapsdepartementet. I slutten av 2018 ble 18,4 millioner kroner delt ut til 19 samskipnader og UH-institusjoner til innsats mot disse problemene. Pengene skal brukes på helsefremmende og forebyggende tiltak, ulike tjenestetilbud og prosjekter som bidrar til å heve kunnskapen om studenters helse og trivsel. En ny utlysning kommer senere i år.
Studentsamskipnadene får ca. 90 millioner kroner årlig til studentvelferd. Midlene brukes blant annet til helsetjenester. Etter at SHoT-resultatene kom, kontaktet Kunnskapsdepartementet alle samskipnadene og ba om en redegjørelse for hvilke tilbud de har eller planlegger. Svarene var oppmuntrende, fordi de viste både at samskipnadene er opptatt av psykisk helse hos studentene, og at de aller fleste har gode tilbud selv, samtidig som de bruker sitt nettverk til offentlige og private helsetjenester.
Samskipnadene tilbyr stort sett veiledning som sikrer at den som trenger psykisk helsehjelp, straks henvises til relevant hjelp og behandling, internt i samskipnadens helsetjeneste eller eksternt, via kommunehelsetjenesten eller hos spesialist. Det er viktig å merke seg at studenter har den samme rett til offentlig helsehjelp som alle andre, i tillegg til de spesielt studentrettede tilbudene.
Styrkingen som regjeringen har gjort innen psykisk helseomsorg kommer også studentene til gode. Det kreves psykologikompetanse i alle kommuner fra 2020, og rekrutteringstilskuddet har så langt bidratt til at over 280 kommuner har mottatt tilskudd til 500 psykologstillinger. Ordningen ble styrket i statsbudsjettet for 2019.
ANSA, som organiserer norske studenter i utlandet, pekte i etterkant av SHoT-undersøkelsen på at behovet for psykisk helsehjelp er minst like stort hos denne gruppen som for dem som studerer i Norge. Fordi det viser seg at mange har vanskelig for å bruke helsetjenester i studielandet, har jeg stilt 760 000 kroner til rådighet for ANSA for å styrke nettbaserte og ambulerende helsetjenestetilbud til studenter som opplever psykiske problemer under studier i utlandet. I tillegg har jeg avklart at ANSA er å regne som en studentsamskipnad og at de framover er søknadsberettiget til ordningen for styrking av studenters psykiske helse.
I tillegg la regjeringen 5. april fram Meld. St. 19 (2018-2019) Folkehelsemeldinga – Gode liv i eit trygt samfunn. Denne meldingen løftet tydelig fram helse- og velferdstjenester for studenter, med særlig vekt på psykisk helse. Dette ble gjort i nær kontakt mellom Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet. Regjeringen kommer til å fortsette satsingen på psykisk helse.