Skriftlig spørsmål fra Åsunn Lyngedal (A) til forsknings- og høyere utdanningsministeren

Dokument nr. 15:1507 (2018-2019)
Innlevert: 26.04.2019
Sendt: 26.04.2019
Besvart: 06.05.2019 av forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø

Åsunn Lyngedal (A)

Spørsmål

Åsunn Lyngedal (A): Hvordan vurderer statsråden at tilgangen til kvalifiserte lærere på Helgeland kan påvirkes av at lærerutdanningen ved studiested Nesna er foreslått nedlagt, og hvordan kan statsråden bidra til å hindre en nedleggelse?

Begrunnelse

I store deler av landet ser vi en urovekkende mangel på kvalifiserte lærere, og særlig gjelder dette utenfor de store byene. Lærermangelen er veldig synlig i Nordland, og den vedtatte lærernormen forsterker behovet for å utdanne nok kvalifisere lærere. Lærerutdanningen i Nesna har i over hundre år vært viktig for tilgangen på lærere i Nordland. Det er avgjørende at det utdannes nok av blant andre lærere og sykepleiere i hele landet, og kandidatundersøkelser viser også klart at studenter ofte blir igjen der de har studert etter endt utdanning. Arbeiderpartiet har over flere år foreslått flere stipendiatstillinger og studieplasser enn regjeringen, som blant annet ville kommet Nord universitet til gode og bidratt til at det nå utvidede universitetet kunne utvikle fagmiljøene sine videre. Nord Universitet må gis tid og økonomi til å bygge den kvaliteten som er nødvendig for å kunne levere på samfunnsoppdraget sitt, særlig for å dekke kompetansebehovene i Nord-Trøndelag og Nordland.

Iselin Nybø (V)

Svar

Iselin Nybø: Regjeringen legger stor vekt på lærerutdanning, og har innført egne ordninger for å bidra til å løse særlige utfordringer i Nord-Norge. Ett av tiltakene er å slette deler av studielånet for lærere som tar utdanning i Nord-Norge, et annet er en pilotordning ved Nord universitetet og Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet for å kvalifisere de som underviser i skolen med påbegynt, men ikke fullført lærerutdanning.
For øvrig har universitetene et selvstendig ansvar for å tilpasse utdanningstilbudene til studentenes etterspørsel og samfunnets behov. Universitetene som har gjennomført sammenslåingsprosesser må sørge for å sikre høyere utdanning og forskning av høy kvalitet gjennom gode fagmiljø, samtidig som alle delene av regionene der de er lokalisert får tilgang til god kompetanse og arbeidskraft. Hvilke studiesteder en institusjon skal ha, hvordan utdanningen og forskningen skal organiseres, og hva som skal tilbys hvor, er en del av ansvaret til styret for institusjonen. Det er styrene som kjenner egne behov, begrensninger og muligheter best, og derfor er det styrene som har fått ansvaret for organiseringen av institusjonene.
Som statsråd og eier er jeg opptatt av at universitetene både skal vurdere hvordan de best mulig kan tilby utdanning og forskning av høy kvalitet, og samtidig klare å levere kandidater som nærings- og arbeidslivet i regionen etterspør. Det er viktig at de gjør begge deler. I et brev til styret til Nord universitet har jeg derfor vist til at det er viktig at styret vurderer hvilke konsekvenser studiestedstrukturen kan få for andre deler av arbeids- og samfunnslivet i regionen, og hvordan behovene kan ivaretas på de stedene som kan få de mest betydelige endringene. Fastsetting av ny studiestedstruktur vil innebære vanskelige avveininger av hvordan ressurser best kan benyttes for at universitetet ivaretar sitt samfunnsoppdrag og utdanner kandidater som arbeidslivet og regionen etterspør.