Skriftlig spørsmål fra Siv Mossleth (Sp) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:1604 (2018-2019)
Innlevert: 03.05.2019
Sendt: 10.05.2019
Besvart: 20.05.2019 av klima- og miljøminister Ola Elvestuen

Siv Mossleth (Sp)

Spørsmål

Siv Mossleth (Sp): Bare 2 av 14 innmeldte observasjoner av gaupefamiliegrupper i Nordland ble godkjente i registreringssesongen 2017/2018. Det er et lavmål i forhold til alle andre områder i Norge, og antakelig en hovedgrunn til at beitedyrene i Nordland sliter uforholdsmessig mye med gaupa.
Hva er grunnen til at så ekstremt lav andel av innmeldte observasjoner ble godkjente?

Begrunnelse

Bakgrunn for spørsmålet er tabell 2 s 13 i NINA Rapport 1519, Antall familiegrupper, bestandsestimat og bestandsutvikling for gaupe i Norge i 2018:
https://brage.nina.no/nina-xmlui/bitstream/handle/11250/2500070/1519.pdf?sequence=1&isAllowed=y

Ola Elvestuen (V)

Svar

Ola Elvestuen: Overvåkingen av gaupe er en del av det nasjonale overvåkingsprogrammet for rovvilt, som Rovdata er ansvarlig for. Hvert år publiseres blant annet en rapport om antall familiegrupper, bestandsestimat og bestandsutvikling for gaupe.



Overvåkingen av gaupe foregår i stor grad gjennom innmeldinger av observasjoner eller spor av familiegrupper til Statens naturoppsyn (SNO). Tilfeldige innmeldinger av observasjoner fra publikum er et viktig bidrag, og alle som har observasjoner av interesse for overvåkingen kan ta kontakt med SNO, eller registrere opplysningene direkte i en nettbasert publikumsløsning (Skandobs). I tillegg har Norges jeger- og fiskerforening (NJFF) ansvar for å gjennomføre systematiske sporsøk etter familiegrupper, og er gjennom sitt kontaktnett og kunnskap om lokale forhold en viktig bidragsyter i overvåkingen. Utover dette inkluderes også fotodokumentasjon og døde gaupeunger i overvåkingen av arten. SNO undersøker og kvalitetssikrer de observasjoner som meldes inn og som er av overvåkingsmessig interesse. At ikke alle observasjoner som meldes inn blir godkjent som en familiegruppe, er ikke et uttrykk for at overvåkingen ikke fungerer. Det er tvert imot et kvalitetstegn ved overvåkingen at flere ledd skal godkjenne observasjonene og registreringene.



Når observasjoner er undersøkt av SNO, går Rovdata gjennom materialet og beregner bestandsstørrelsen. Som tidligere leder av rovviltnemnda i region 7 (Nordland), antar jeg representanten er godt kjent med at overvåkingen benytter såkalte avstandsregler for å skille ulike familiegrupper av gaupe fra hverandre. Avstandsreglene er basert på hvor langt radiomerkede gauper forflytter seg og leveområdene deres. Alle dokumenterte og antatt sikre registreringer av familiegrupper inngår i grunnlaget for beregningene av antall familiegrupper i de ulike regionene.



Representanten viser til NINA rapport 1519 Antall familiegrupper, bestandsestimat og bestandsutvikling for gaupe i Norge i 2018, og at bare 2 av 14 innmeldte observasjoner av familiegrupper av gaupe ble godkjent under fjorårets registreringssesong i Nordland. Jeg vil påpeke at de 14 observasjonene det vises til her kun omfatter de registreringer som har kommet inn som følge av sporingsarbeidet utført av NJFF i Nordland. Totalt ble det imidlertid meldt inn et større antall observasjoner. Av disse ble samlet sett 28 observasjoner av familiegruppe av gaupe i Nordland godkjent gjennom registreringssesongen 2017/2018. På dette grunnlaget beregnet Rovdata at det var 8,5 familiegrupper i Nordland før jakt i 2018. Bestandsmålet for regionen er 10 årlige ynglinger av gaupe, og bestanden ligger altså under bestandsmålet.



Det er ulike årsaker til at flere innmeldte observasjoner ikke blir godkjent. For en større andel av observasjonene NJFF registrerte nasjonalt, vises det til side 10 i ovennevnte rapport, der det fremgår at dette gjelder "saker som ikke lot seg dokumentere (synsobservasjoner eller på grunn av værforhold), viste seg å være enkeltdyr eller andre arter, eller en familiegruppe som allerede var godt kjent for SNO og ressurser ble prioritert for kontroll av andre observasjoner".



Jeg mener det er en stor styrke at overvåkingen av bestandene gjøres av en uavhengig instans. Som Stortinget har bestemt gjennom rovviltforliket, har Rovdata ansvaret for det nasjonale overvåkingsprogrammet for rovvilt. Rovdata har ansvaret for formidling, drift, og videreutvikling av programmet. Rovdata har også ansvaret for sammenstilling, kvalitetssikring og rapportering på nasjonalt nivå. Overvåkingsprogrammet har også et Fagråd, som har ansvaret for den løpende vurderingen av best mulig overvåkingsmetodikk. Jeg mener det er viktig at det ikke politisk bestemmes hvilken overvåkingsmetodikk som skal brukes, men at dette er basert på gode faglige vurderinger.