Skriftlig spørsmål fra Karin Andersen (SV) til arbeids- og sosialministeren

Dokument nr. 15:1719 (2018-2019)
Innlevert: 27.05.2019
Sendt: 28.05.2019
Besvart: 05.06.2019 av arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie

Karin Andersen (SV)

Spørsmål

Karin Andersen (SV): Omsorgsstønad ytes bl.a. til pårørende for at de skal kunne stå i omsorgsoppgavene over tid og er nødvendig for at familien selv skal kunne velge hva som er barnets beste uten å tvinges til løsninger der barna ikke kan bo hjemme.
Mener statsråden det er riktig rettferdig at en syk mor som ivaretar to egne barn med omsorgsbehov skal få avkortet sin AAP på grunn av at hun mottar omsorgsstønad for sine barn, i motsetning til en som mottar fosterhjemsgodtgjørelse som ikke får avkortet sin AAP?

Begrunnelse

Jeg har fått flere henvendelser om en kvinne som har blitt syk og mottar arbeidsavklaringspenger. Kvinnen har helseproblemer uforenlige med tidligere yrke og har fått innvilget arbeidsavklaringspenger. På grunn av endringer i regelverket fra 1. januar 2018, må hun føre opp timene med omsorgslønn på meldekortet, noe som får store konsekvenser for utbetaling av AAP.
Omsorgsstønad ytes bl.a. til pårørende for at de skal kunne stå i omsorgsoppgavene over tid, slik moren det i dette tilfelle har gjort. Kommunen har også vurdert at det er ønskelig og best for barna at "det særlig tyngende omsorgsarbeidet" utøves av mor.
I tilfeller som hennes risikerer man å tvinge omsorgsoppgaver som pårørende best tar hånd om, over til kommunale tjenester som man i utgangspunktet ikke har vurdert som mest ønskelig eller best for barna.
Jeg håper derfor statsråden vil rette opp urettferdigheten i forskjellsbehandlingen i regelverket når det gjelder fosterhjemsgodtgjørelse og omsorgsstønad. Det første skal nemlig ikke føres opp på meldekortet og vil ikke føre til reduksjon eller bortfall av arbeidsavklaringspenger.

Anniken Hauglie (H)

Svar

Anniken Hauglie: Omsorgsstønad er en kommunal tjeneste etter helse- og omsorgstjenesteloven. Tjenesten innebærer at dersom en har særlig tyngende omsorgsarbeid kan en få kommunal omsorgsstønad i stedet for (eventuelt i tillegg til) at den omsorgstrengende kan få pleie- og omsorgstjenester fra kommunen. Den pårørende eller andre nærstående blir engasjert av kommunen som oppdragstakere, eventuelt som arbeidstakere. Kommunal omsorgsstønad er skattepliktig og innberettes som pensjonsgivende inntekt (gir opptjening til og tas med i beregningsgrunnlaget for blant annet arbeidsavklaringspenger, uføretrygd og alderspensjon). Ingen har en lovfestet rett til omsorgsstønad, men kommunen har en plikt til å ha tilbud om ordningen.
Det følger av folketrygdloven § 11-23 at fulle arbeidsavklaringspenger ytes til personer som har tapt hele sin arbeidsevne. Dersom arbeidsevnene bare delvis er tapt skal arbeids-avklaringspengene reduseres slik at stønaden tilsvarer til den delen av arbeidsevnen som er tapt. Det gjøres ved at timene mottaker har arbeidet innrapporteres på meldekortet og kommer forholdsmessig til fratrekk i stønaden.
Kommunal omsorgsstønad anses i utgangspunktet som pensjonsgivende inntekt i relasjon til folketrygdens ytelser. Når arbeidsomfanget i avtalen med kommunene er oppgitt i timer, skal disse føres på meldekortet. Dersom arbeidsomfanget ikke er oppgitt i timer, beregnes timeantallet som skal føres på meldekortet ved å dele omsorgsstønaden som utbetales med høyeste avlønnede timelønn for barnehageassistenter i kommunen.
Siden kommunal omsorgsstønad er skattepliktig og gir pensjonsopptjening, gir den også rett til inntektssikring ved sykdom og arbeidsledighet. Omsorgsstønad inngår også i grunnlaget for beregningen av størrelsen på stønadene. For en person som har hatt både "vanlig" lønnet arbeid og omsorgsstønad og som senere får nedsatt arbeidsevne, vil arbeidsavklarings-pengene tilsvarer 66 pst. av summen av disse to pensjonsgivende inntektene. Det at inntekt som gir rett til trygdeytelser også kommer til avkorting, er blant annet for å sikre at folketrygden ikke kompenserer for inntekt mottaker fortsatt har. Det er et viktig prinsipp i folketrygden at man kompenseres for inntekt som har falt bort, ikke inntekt man fortsatt har. Dersom omsorgsstønaden ikke avkortes i trygdeytelser, vil mottaker få overkompensasjon.
En styrke med folketrygden er at den i størst mulig grad er universell. Å gi særregler for enkelte grupper er generelt lite ønskelig. Det skaper komplisert regelverk og det er krevende å begrunne noen enkeltgruppers særbehov fremfor andres.
Som oppfølging av Stortingets anmodningsvedtak nr. 656, 11. mai 2017 foreslo regjeringen likevel en overgangsordning for fosterforeldre som mottar arbeidsavklaringspenger og dagpenger slik at fosterhjemsgodtgjørelsen ikke kommer til avkorting i stønadene. For å øke rekruttering til den viktige oppgaven å være fosterforeldre er det nødvendig med gode rammebetingelser for fosterhjem. Stortinget ba regjeringen komme tilbake til Stortinget med ytterligere vurdering av dette anmodningsvedtaket i vedtak nr. 321, 15. desember 2017. Regjeringen nedsatte i 2017 et offentlig utvalg som skulle gjennomgå rammebetingelsene for ordinære fosterhjem. Utredningen, NOU 2018:18 Trygge rammer for fosterhjem, ble avlevert barne- og likestillingsministeren i desember 2018. Utredningen har vært på offentlig høring fram til 20. mai 2019. I Prop. 1 S (2018–2019) fra Arbeids- og sosialdepartementet viser regjeringen til at det mest hensiktsmessige er å avvente den videre oppfølgingen av vedtak nr. 321 til etter at Fosterhjemsutvalget har levert sin utredning. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte når utredningen og høringsinnspillene er ferdig behandlet. I det videre arbeidet bør det ses på løsninger som ivaretar sammenhengen i velferdsordningene på en god måte.
På bakgrunn av ovenstående mener jeg det ikke er grunn til å gjøre endringer i reglene om avkorting av arbeidsavklaringspenger og omsorgsstønad.