Skriftlig spørsmål fra Tellef Inge Mørland (A) til helseministeren

Dokument nr. 15:1734 (2018-2019)
Innlevert: 29.05.2019
Sendt: 29.05.2019
Besvart: 06.06.2019 av helseminister Bent Høie

Tellef Inge Mørland (A)

Spørsmål

Tellef Inge Mørland (A): Hvordan vil helseministeren sørge for at innføringen av pakkeforløp for muskel- og skjelettsykdommer bidrar til å få ned tiden det tar for å sette diagnose på revmatiske sykdommer, og på den måten raskere kunne sette i gang riktig og god behandling ovenfor denne pasientgruppen?

Begrunnelse

Regjeringen har foreslått å iverksette pakkeforløp for muskel- og skjelettlidelser. I Folkehelserapporten for 2018 er muskel- og skjelettlidelser største årsak til redusert helse og nedsatt livskvalitet. Muskel- og skjelettlidelser er også den vanligste årsaken til sykefravær og uføretrygd.
Spondyloartrittforbundet Norge har tatt opp en bekymring for at dette er en pasientgruppe som går lenge før man får en diagnose. De viser i den forbindelse til resultatene fra den største undersøkelsen som er gjort på anklyoserende spondylitt (Bekhterevs sykdom). Norge er et av 13 europeiske land som har deltatt i denne undersøkelsen (EMAS).
EMAS viser at det er lang vei til diagnose, og gjennomsnittet for de europeiske landene er 7 år. Norge kommer imidlertid dårlig ut i denne undersøkelsen, med over 10 år for å få diagnose.
Det er i dag ulik praksis for diagnosesetting av revmatiske sykdommer. Lik praksis og nasjonale retningslinjer for disse sykdommene vil kunne være et viktig bidrag for å få ned diagnosetiden, og raskere sette i gang rett behandling.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Regjeringen har igangsatt pakkeforløp for ulike sykdommer for å sikre forutsigbarhet, trygghet og brukermedvirkning for pasientene. Som representanten Mørland er inne på i sin begrunnelse, er faglige retningslinjer også et virkemiddel for å sikre god utredning og behandling. Utvikling av pakkeforløp kan bygge på faglige retningslinjer.

Helsedirektoratet fikk i mars 2018 i oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet å utarbeide pakkeforløp for smertebehandling, utmattelsestilstander og muskel- og skjelettlidelser.

Dette er tilstander som omfatter en rekke kjente grunnlidelser som for eksempel Bekhterevs sykdom og andre revmatiske sykdommer. Smerte-, utmattelses- og muskel- og skjelettlidelser omfatter også pasienter med symptomer som påvirker livskvaliteten, men der forholdet mellom symptomer og en eventuell grunnlidelse er uavklart. Noen mennesker med slike plager opplever mangelfull oppfølging, eller å bli henvist til ulike undersøkelser uten en klar plan for utredning og behandling.

For å gjøre oppgaven håndterbar, har departementet bedt om at Helsedirektoratet avgrenser det pågående arbeidet til slike uavklarte lidelser. Pasienter med smerter, utmattelse og muskel-skjelettlidelser som knyttes til en definert grunnlidelse, som for eksempel leddgikt eller Bekhterevs sykdom, omfattes ikke av pakkeforløpene. I slike tilfeller er årsaken til symptomene kjent. Representanten viser imidlertid til at pasienter med Bekhterevs sykdom kan ha symptomer i mange år før diagnosen blir stilt. Pasienter som er i en slik situasjon, hvor årsaken til pasientens smerter og utmattelse ikke er avklart, vil kunne sikres systematisk utredning og raskere avklaring av diagnosen i slike pakkeforløp som nå utredes.

Departementet har spesielt bedt om at Helsedirektoratet ser hen til eksisterende tilbud som pilotprosjektet for pasienter med langvarige smerte- og/ eller utmattelsestilstander med uklar årsak på St. Olavs hospital, og smertepoliklinikken ved Sunnfjord medisinske senter.

Pakkeforløpene skal sikre forutsigbarhet og kvalitet i utredning og behandling, både i spesialisthelsetjenesten og i kommunal helse- og omsorgstjeneste. Helsedirektoratet har så langt i prosjektet arbeidet med å klargjøre hvilke utfordringer pasienter og helsepersonell møter, og hvor i pasientforløpet de opplever de største utfordringene. Direktoratet arbeider videre med utformingen og innholdet i pakkeforløpene for pasienter der forholdet mellom symptomer og en eventuell grunnlidelse er uavklart, med særlig vekt på logistikk, forløpstider og organisering. Det sees spesielt på erfaringene med tverrfaglige team fra St.Olavs hospital, og om dette er en effektiv og hensiktsmessig måte å gå frem for å stille adekvat diagnose. Pilotprosjektet på St.Olavs evalueres i løpet av høsten 2019.