Skriftlig spørsmål fra Une Bastholm (MDG) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:1932 (2018-2019)
Innlevert: 21.06.2019
Sendt: 21.06.2019
Besvart: 04.07.2019 av klima- og miljøminister Ola Elvestuen

Une Bastholm (MDG)

Spørsmål

Une Bastholm (MDG): Hvor store arealer av myr og annen våtmark i Norge er omdisponert eller negativt berørt siden Erna Solbergs første regjering tiltrådte i 2013, og hva vil statsråden gjøre for å ta vare på de våtmarkene vi har igjen?

Begrunnelse

Våtmarker er svært verdifulle naturområder. De utgjør hjemmet til et mangfold av arter som er avhengige av denne naturtypen. Men våtmarkene er truet. Ifølge Miljødirektoratet er vannstandsregulering, oppdyrking, nedbygging, drenering, skogplanting, forurensning, forsuring, utfylling, forsøpling og spredning av fremmede arter de viktigste truslene mot myr og andre våtmarker. Endret arealbruk er den viktigste årsaken til at arter som lever i våtmark er truet.
Vi ser stadig at våtmark må vike for andre samfunnshensyn. På Evenes vil nye militærinstallasjoner påvirke våtmarkene negativt. Nye E16 vil påvirke våtmarksområdet ved Tyrifjorden. På Sjusjøen graves det ut tonnevis av myr for å gi plass til flere hytter. Nye E6 langs Mjøsa går gjennom et våtmarksområde.

Ola Elvestuen (V)

Svar

Ola Elvestuen: Myr og annen våtmark er viktig både for naturmangfold og klima. Naturpanelets nye rapport viser at over 85 prosent av verdens våtmarksområder allerede er tapt.
God kunnskap er avgjørende for at vi treffer riktig med politikken. Regjeringen er i gang med et stort kunnskapsløft om norsk natur. I 2019 vil vi bruke omlag 110 mill. kr til naturkartlegging og arbeid med det økologiske grunnkartet. Grunnkartet skal vise hvor vi finner ulike typer natur, og gjøre denne kunnskapen lett tilgjengelig for bruk i ulike typer beslutninger som berører naturen.
Det foreligger per nå ikke data som gjør det mulig å svare konkret på spørsmålet om hvor store arealer myr og annen våtmark som er omdisponert eller negativt berørt siden oktober 2013. Vi har ikke kartbaserte data av tilstrekkelig kvalitet over myr/våtmark og heller ikke data for hvordan dette har endret seg over tid. I tillegg er det per i dag utfordrende å finne kartbaserte infrastrukturdata av tilstrekkelig kvalitet som kan brukes til denne typen arealbaserte endringsanalyser.
Vi vil få bedre data framover. Klima- og miljødepartementet har gitt SSB et oppdrag om å utrede omfanget av arealendringer frem mot 2030 basert på eksisterende, vedtatte planer, og hva som kan være realistisk utvikling i gjennomføringen av disse planene. Svaret vil komme i desember 2019 og anslå størrelsen på de ulike arealtypene, inkludert våtmark, så langt det er mulig.
NIBIO har beregnet at ca. 2 600 dekar myrarealer har blitt dyrket årlig i perioden 2007–2015. I forbindelse med Stortingets behandling av endringer i jordloven i april i år oppfordret flertallet i Næringskomiteen departementet til å få på plass rutiner for hvordan kommunene kan rapportere inn hvilke dispensasjoner som gis til nydyrking av myr. Det er Landbruks- og matministerens ansvar å følge opp dette.
For å ta vare på våtmarkene som er igjen arbeider jeg aktivt med å følge opp tiltakene som er beskrevet i Stortingsmeldingen om naturmangfold (Meld. St. 14 (2015-2016)) og de supplerende tiltakene som Stortinget vedtok.
Klima- og miljødepartementet har gitt Miljødirektoratet i oppdrag å lage et forslag til en plan for å fase ut bruken av torv. Forslaget skal lages i samarbeid med torv-, gartneri- og avfallsnæringene og leveres i desember i år.
Miljødirektoratet har sammen med andre direktorater laget anbefalinger om hvordan Norge kan ta vare på den mest truede naturen. Det er levert beslutningsgrunnlag for en rekke arter og naturtyper hvorav to arter og seks naturtyper med våtmark. Klima- og miljødepartementet jobber nå med å følge opp forslagene.
Vern i medhold av naturmangfoldloven er ett av virkemidlene for å ta vare på verdifull natur. Arbeidet med supplerende vern er en oppfølging av Meld.St.14 (2015-2016) natur for livet – Norsk handlingsplan for naturmangfold. De kommende supplerende verneplanene skal bidra til å sikre et representativt utvalg av norske naturtyper og bidra til å ta vare på truet natur. Vern av myr og våtmark vil bli vurdert i dette arbeidet.
Departementet er opptatt av å sørge for at den samlede bruken av norsk natur er bærekraftig. Det betyr at hensynet våtmark skal vektlegges i forvaltningen etter sektorlover og plan- og bygningsloven. Jeg forventer at både kommuner og andre vedtaksmyndigheter gjør dette. I Statlig planretningslinje for klima, klimatilpasning og energi er det påpekt at kommunene bør kartlegge økosystemer og arealbruk med betydning for klimatilpasning. Spesielt våtmarker, myrer, elvebredder og skog som kan dempe effektene av klimaendringer er viktige å ivareta i arealplanleggingen. I nye nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging forventer regjeringen at fylkeskommunene og kommunene vektlegger arbeidet med å redusere utslipp av klimagasser, inkludert utslipp fra arealbruksendringer, og at de tar hensyn til viktig naturmangfold. De nasjonale forventningene påpeker at det er viktig at oppdatert kunnskap om økosystemenes betydning for klimatilpasning tas i bruk, for eksempel i planleggingen av flom- og tørkedempende tiltak.
Vannforskriften har kvalitetsmål for miljøtilstanden i ulike vannbaserte økosystemer. Dette omfatter også våtmarkstypen elvedelta og tilknyttede biotoper i kystområdene. Målet i vannforskriften, som er Norges gjennomføring av EUs vanndirektiv i norsk rett, er at alt vann skal oppnå god økologisk og kjemisk tilstand og at vannmiljøtilstanden generelt ikke skal forringes. Vannforvaltningsplanene som er utarbeidet i henhold til forskriften setter klare, målbare krav til miljøtilstanden for de ulike akvatiske kvalitetselementene, slik som fisk, bunndyr og vegetasjon. Det kan gis tillatelse til nye inngrep etter gjeldende sektorlovgivning og kommunale arealplaner, men aktuell myndighet skal sørge for at vilkårene i vannforskriftens § 12 om nye inngrep oppfylles. Bestemmelsen fastslår at nye inngrep som medfører at målene for god økologisk tilstand i vannforskriften ikke kan nås, likevel kan tillates under visse forutsetninger. Disse forutsetningene er at alle praktiske tiltak for å begrense negativ utvikling gjennomføres, at samfunnsnytten av de nye inngrepene er større enn tapet av miljøkvalitet, samt at hensikten med de nye inngrepene ikke med rimelighet kan oppnås med andre midler som miljømessig er vesentlig bedre.
Stortingets vedtak om endringer i jordloven for å kunne ta klimahensyn ved nydyrking legger grunnlaget for et forbud mot nydyrking av myr. Selve forbudet skal fastsettes av Landbruks- og matministeren ved en endring i nydyrkingsforskriften.
Det er også viktig å rette tidligere negative påvirkninger av myr og våtmark. Regjeringen har derfor videreført satsingen på 23,6 millioner kroner til restaurering av myr og annen våtmark som klima- og naturmangfoldtiltak i 2019.