Skriftlig spørsmål fra Solfrid Lerbrekk (SV) til arbeids- og sosialministeren

Dokument nr. 15:1970 (2018-2019)
Innlevert: 25.06.2019
Sendt: 26.06.2019
Besvart: 03.07.2019 av arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie

Solfrid Lerbrekk (SV)

Spørsmål

Solfrid Lerbrekk (SV): Mener statsråden at bruken av appen «Staffer» er lovlig, og mener statsråden at denne typen app er ønsket inn i norsk arbeidsliv?

Begrunnelse

Det har kommet frem i artikler i "Fri Fagbevegelse" i juni 2019 at appen "Staffer" benyttes til å formidle vakter på kafeer, restauranter og puber. Appen er i ferd med å få fotfeste i Oslos og Vestfolds uteliv. Via mobilappen «Staffers» skaffer velrenommerte restauranter og utesteder seg personale, vakt for vakt. Folk som ønsker å få vakter formidlet gjennom appen legger inn en profil, med arbeidserfaring og bilder - og helst en liten video. Når de er godkjent, kan de booke seg på enkeltvakter.
I artikkelen kommer det frem at i tillegg til å ta en provisjon på 18 % av lønna, har Staffers en regel om at bedrifter som velger å ansette en «Staffer» selv, utenfor plattformen, vil bli fakturert 2.500 kroner. Dersom bedriften ikke rapporterer at de har ansatt direkte, blir straffen en faktura på 10.000 kroner. Staffers tar heller ikke ansvar for eventuelle problemer ansatte får med manglende lønnsutbetaling.

Anniken Hauglie (H)

Svar

Anniken Hauglie: Regjeringen ønsker et norsk arbeidsliv med trygghet for arbeidstakerne, seriøse arbeidsgivere og ryddige lønns- og arbeidsvilkår. Fast ansettelse er hovedregelen i arbeidslivet, både etter loven og i praksis, og generelt er det viktig med ordninger som støtter opp om muligheten for fast ansettelse.
Regjeringen er opptatt av å bidra til en seriøs utelivsbransje med gode lønns- og arbeidsvilkår. Det er gjennom treparts bransjeprogram etablert et omfattende og løpende samarbeid mellom partene i utelivsnæringen og myndighetene, hvor ulike utfordringer i bransjen diskuteres. Bransjen følges opp med tiltak, blant annet når det gjelder informasjon og veiledning, og for å sikre en forsvarlig minstelønn er tariffavtalen i bransjen allmenngjort.
Arbeidsmarkedet er i endring. Dette ser vi blant annet gjennom at digitale løsninger tas i bruk i ulike sammenhenger. Ny teknologi skaper muligheter, men kan også føre til nye utfordringer i arbeidslivet, og det vil kunne medføre behov for å justere de lovreguleringer vi har i dag. Selv om jeg ikke kan gå inn og vurdere den konkrete saken som spørsmålsstiller viser til, vil jeg på generell basis vise til at reglene som kommer til anvendelse i et arbeidsforhold gjelder uavhengig av hvordan arbeidsforholdet har kommet i stand. Jeg forutsetter at alle involverte aktører følger regelverket. Jeg nevner også at det ikke foreligger noe forbud mot at en formidlingstjeneste tar betalt fra arbeidsgiver. Det er imidlertid ikke lov å ta betalt for formidlingstjenesten fra den som blir formidlet, altså arbeidstakeren, jf. arbeidsmarkedsloven § 26.
Jeg er opptatt av og følger med på utviklingen av ulike tilknytningsformer og virksomhetsorganisering i arbeidslivet. Tematikken har vært drøftet med partene i Arbeidslivs- og pensjonspolitisk råd denne våren og det vurderes nå en konkret oppfølging sammen med partene på området.