Skriftlig spørsmål fra Tuva Moflag (A) til helseministeren

Dokument nr. 15:1986 (2018-2019)
Innlevert: 28.06.2019
Sendt: 28.06.2019
Besvart: 03.07.2019 av helseminister Bent Høie

Tuva Moflag (A)

Spørsmål

Tuva Moflag (A): Hva vil helseministeren gjøre dersom Beslutningsforum i augustmøtet beslutter å ikke innføre kurativ tilleggsbehandling (adjuvant behandling) for pasienter med føflekkreft (malignt melanom), når han vet at behandlingen gir betydelig økt antall gode leveår og at merkostnaden ved behandlingen er betydelig lavere enn hans eget departement vurderer som maksimal merkostnad per økte gode leveår?

Begrunnelse

Statens legemiddelverks dokument «Hurtig metodevurdering for legemidler finansiert i spesialhelsetjenesten 01-02-2019» tabell 13 og 14 viser at total merkostnad ved kurativ tilleggsbehandling framfor dagens behandling er NOK 340 066 per pasient. Kurativ tilleggsbehandling øker kvalitetsjusterte leveår med 2,75 år, noe som betyr at hvert av disse årene har en merkostnad på NOK 123 672.
I samme rapports appendiks 4 står det at ved dagens behandling vil en pasient med føflekkreft redusere sine kvalitetsjusterte leveår med 12 år. I rapporten «På ramme alvor – Alvorlighet og prioriteringer» (rapport fra arbeidsgruppe nedsatt av Helse- og omsorgsdepartementet, oktober 2015) vurderes verdien for et kvalitetsjustert leveår i gruppen som mister 12 – 15,9 slike år (tabell 3) til maksimalt NOK 605 000 per år.
Merkostnaden ved en behandling som er betydelig bedre enn eksisterende behandling utgjør 20 % av den maksimale merkostnaden departementet selv godtar. I Statens legemiddelverks dokument kommenteres det at legemiddelverket er uenig forutsetningene som ligger til grunn for produsentens beregninger for økningen i antall kvalitetsjusterte leveår, men legemiddelverket er enig om at det er en økning i antall slike år. Begge parter er dermed enige om at antall kvalitetsjusterte leveår øker.
Den kurative tilleggsbehandlingen skaper en merkostnad på NOK 340 066, uavhengig av hvor mange kvalitetsjusterte leveår behandlingen øker. Disse merkostnadene utgjør 56 % av Helse- og omsorgsdepartementets maksimale aksepterte årlige merkostnad for denne pasientgruppen. Økningen i kvalitetsjusterte leveår må dermed være minst 6,7 måneder for at merkostnaden ikke skal overstige den årlige maksimale merkostnadsgrensen.
Føflekkreft er en svært alvorlig sykdom der innovasjon innenfor behandling skjer stadig raskere. Langsomme beslutningsprosesser medfører at pasientene går glipp av både den positive effekten av innovasjon og en behandlingsform som er positiv for sykdomsforløpet.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: For metoder som gjennomgår en vurdering i systemet for Nye metoder utarbeider Statens Legemiddelverk eller Folkehelseinstituttet en metodevurdering. Metodevurderingene er underlag for beslutninger i Nye metoder om innføring av legemidler og metoder i spesialisthelsetjenesten. Beslutninger om ev. innføring skal tas i tråd med prinsippene for prioritering som Stortinget har sluttet seg til.
Prinsippene for prioritering legger flere føringer for de regionale helseforetakenes beslutninger om innføring av legemidler og metoder i tjenesten. Prioriteringskriteriene skal vurderes samlet og veies mot hverandre. Et tiltak skal vurderes opp mot tiltakets alternativkostnad, dvs. nytten for andre pasienter som ellers kunne ha vært realisert med de samme ressursene. Det skal beregnes en kostnad-effektbrøk som vurderes opp mot alternativkostnaden. Det er lagt til grunn ett felles anslag på alternativkostnad i helsetjenesten som skal legges til grunn for prioriteringsbeslutninger ved innføring av legemidler og metoder, jf. omtale i avsnitt 1.5 i Prioriteringsmeldingen, hvor det også slås fast at kostnad-effektbrøken skal vektes med alvorligheten av tilstanden og at skjønnsmessige vurderinger skal inngå i en totalvurdering av et tiltak. Jeg viser videre til at det i Prioriteringsmeldingen ble begrunnet hvorfor man ikke har fastsatt offisielle eller eksplisitte øvre kostnadsgrenser i helsetjenesten ved innføring av legemidler og metoder. Stortinget sluttet seg til dette
Det er de regionale helseforetakene som beslutter hvilke legemidler og metoder som skal finansieres innenfor rammer og prinsipper fastsatt av Stortinget. Jeg har tillit til at de regionale helseforetakene følger disse føringene og at beslutninger tas i tråd med prinsippene for prioritering.