Skriftlig spørsmål fra Bjørnar Moxnes (R) til kunnskaps- og integreringsministeren

Dokument nr. 15:2050 (2018-2019)
Innlevert: 07.08.2019
Sendt: 08.08.2019
Besvart: 16.08.2019 av kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner

Bjørnar Moxnes (R)

Spørsmål

Bjørnar Moxnes (R): Et ektepar fikk nylig inn 356 millioner kroner på salg av Gnist Barnehager til oppkjøpsfondet Altor. Partner i Altor Equity Partners sa i den anledning at «Gnist som selskap er en bra plattform for å starte en ekspansjon i sektoren» til DN.
Hva er statsrådens syn på det, mener statsråden at disse pengene kom barna til gode, og i hvilken grad vil forslagene til barnehageloven som er på høring begrense det?

Jan Tore Sanner (H)

Svar

Jan Tore Sanner: Private barnehager er viktige for å sikre mangfold, valgfrihet og gi barn et godt barnehagetilbud. Private barnehager har vært viktige bidragsytere for å sikre at vi i dag har tilnærmet full barnehagedekning.
Som følge av barnehageforliket i 2003 ble det innført flere ordninger som skulle stimulere til bygging av private barnehager. Private aktører som ønsket å bygge barnehager fikk investeringstilskudd, full momskompensasjon og gunstige lån i Husbanken. Det var også flere private aktører som fikk billige tomter fra kommunene.
De økonomiske støtteordningene som ble opprettet for at private aktører skulle engasjere seg i barnehagedrift, kan i dag realiseres og tas ut av barnehagene ved salg. BDOs rapport "Markedssvikt, lønnsomhet og gevinstrealisering i barnehagesektoren" viser at samlet opptjent egenkapital i sektoren har vokst fra under 500 mill. kroner i 2007 til nesten 4 mrd. kroner i 2016. Når barnehagene selges, realiserer eierne opptjent egenkapital. I tillegg får eierne gevinster fra salget fordi prisene på eiendom har steget betydelig de siste årene.
Et annet nøkkelelement i prisfastsettingen ved salg av barnehager, er nåverdien av framtidige inntekter. Private barnehager har en sikker fremtidig kontantstrøm som kan være med på å drive prisene på barnehagene opp. BDO peker på at det har blitt høyere inngangsbarrierer i barnehagesektoren etter at full barnehagedekning nesten er nådd. Det har også vært med på å drive prisene opp.
Det er nødvendig å skille mellom overskudd ved salg av eiendom og overskudd på drift av barnehage. Det tas ut relativt lite årlige utbytter i den private delen av barnehagesektoren. BDO viser at den private delen av barnehagesektoren har hatt en driftsmargin på mellom 5 og 7 pst. siden 2007. Sammenlignet med andre bransjer er dette på et normalt nivå.
Dagens regelverk er tilpasset en tid hvor barnehagesektoren skulle bygges ut. Nå er det behov for et nytt og tilpasset regelverk som ivaretar ønsker om mangfold, åpenhet og kvalitet. Derfor har vi gjennomgått regelverket for private barnehager og sendt forslag til endringer i barnehageloven på høring.
I høringsnotatet foreslår vi selvsagt ikke lovendringer som trekker tilbake opptjent egenkapital eller reduserer verdiøkningen av tomter. Det vil derfor fortsatt være mulig å ta ut store gevinster ved salg av barnehager, men flere av forslagene til lovendringer vil bidra til å gjøre salgsprisene noe lavere.

- Vi vurderer å redusere inngangsbarrierene ved å gjøre det enklere å få tilskudd til nye private barnehager. Dette vil medføre at "verdien" av en godkjent barnehage vil gå ned, fordi aktøren ikke trenger å kjøpe en eksisterende barnehage for å komme inn på markedet.
- Forslaget om at barnehagen kun kan ta opp lån fra finansforetak, vil gjøre at konsern ikke kan bruke barnehagen som finansieringskilde for kapitalbehov i andre deler av konsernet. Da blir også barnehagene mindre interessante som investeringsobjekter. Dette vil også kunne gjøre at betalingsvilligheten for en barnehage går ned.
- Vi foreslår å gjøre tilskuddene mer treffsikre gjennom å nedjustere pensjonspåslaget og utrede en mer differensiert driftstilskuddsmodell. Det vil redusere muligheter for overskudd i barnehagedriften, og videre medføre at forventet verdi av barnehagen går noe ned.
- Forslagene om egne rettssubjekter og forbud mot annen virksomhet vil gi mer åpenhet om barnehagene og redusere muligheter for kryssubsidiering til andre virksomheter. Det kan videre påvirke prisen negativt, ved at tilpasningsmulighetene blir mindre.

Offentlige tilskudd og foreldrebetaling skal komme barna til gode, og sikre barnehager av god kvalitet. I høringsnotatet har vi flere forslag som vil bidra til mer åpenhet og transparens om pengestrømmene i sektoren. Opprettelse av et nasjonal tilsyn med ansvar for å føre tilsyn med bruk av offentlige tilskudd og foreldrebetaling vil sørge for mer spesialisert tilsynskompetanse, og mulighet til å kontrollere konserner på tvers av kommunegrenser. Videre foreslår vi å innføre en lovhjemmel slik at enheten får innsyn i dokumentasjon hos eier eller nærstående til eier dersom det er nødvendig for å føre tilsyn. Vi foreslår også at kravene til bruk av offentlige tilskudd og foreldrebetaling tydeliggjøres i loven.
Regjeringen ønsker en sektor med seriøse og langsiktige eiere, samtidig som at det skal være et mangfold av barnehager med ulike eierformer, størrelser og pedagogiske profiler. Regelverket må legge til rette for at private barnehager kan ha en bærekraftig økonomi, med tilstrekkelig overskudd til å sikre stabil og forutsigbar drift og mulighet til å gjøre nødvendige investeringer i barnehagen.
Høringsfristen for forslaget om ny regulering av private barnehager gikk ut 26. juli 2019. Kunnskapsdepartementet jobber nå med å oppsummere og bearbeide lovforslagene basert på innspillene vi har fått i høringsrunden. Regjeringen tar sikte på å komme tilbake til Stortinget med endelig lovforslag i løpet av 2019.