Skriftlig spørsmål fra Christian Tybring-Gjedde (FrP) til justis- og innvandringsministeren

Dokument nr. 15:2244 (2018-2019)
Innlevert: 04.09.2019
Sendt: 04.09.2019
Besvart: 11.09.2019 av justis- og innvandringsminister Jøran Kallmyr

Christian Tybring-Gjedde (Uav)

Spørsmål

Christian Tybring-Gjedde (FrP): Hvilke tiltak planlegger regjeringen å iverksette for å kartlegge hvor indoktrineringen og radikaliseringen blant unge muslimer i Norge fant/finner sted, og vil regjeringen foreta en analyse av hvorfor radikal islamistisk ideologi bidrar til at noen unge mennesker er villig til å ta til våpen?

Begrunnelse

I 2014 erklærte Den islamske Stat Irak og Levanten (ISIL) den Islamske stat (IS). IS var da formelt et kalifat geografisk plassert i Irak og deler av Syria. Minst 80 norske muslimske menn og 10 kvinner reiste for delta i krigen for ISIL. Nordmennene var en del av en større hær på omlag 40 000 menn fra 110 land. IS’ fremferd var brutal og kompromissløs, og mange tusen mennesker ble drept i krigen. Norske soldater deltok på ulikt vis i kampen mot IS. Vi fikk den absurde situasjonen at nordmenn som ønsket å opprettholde frie demokratiske samfunn de facto kjempet mot andre nordmenn som ønsket å etablere en fundamentalistisk islamsk stat basert på den aller strengeste fortolkningen av sharia. IS blir i dag betraktet som et av de mest barbariske regimer i moderne historie.
Til tross for at mange unge norske muslimer lot seg verve av ISIL, er det for offentligheten uklart hvor, hvorfor og hvordan disse unge mennene og kvinnene lot seg overbevise og verve. Det er også uklart hvor mange som er blitt radikalisert, men som av ulike årsaker aldri dro til Irak/Syria. Det er også lite kommunisert hva regjeringen helt konkret gjør for å motarbeide påvirkningen av den radikale islamistiske ideologien man må anta ligger til grunn som inspirasjon og legitimering av vold og terrorisme for unge norske muslimer.

Jøran Kallmyr (FrP)

Svar

Jøran Kallmyr: Regjeringen prioriterer arbeidet mot radikalisering og voldelig ekstremisme høyt. Det er et komplekst arbeid som omfatter mange sektorer og går over lang tid.
Regjeringen la i 2014 frem en handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme. Trusselbildet på feltet kan raskt endres. Planen er derfor dynamisk, det vil si at den skal oppdateres ved behov. Planen inneholdt opprinnelig 30 tiltak, og har senere blitt supplert med 15 nye tiltak. Arbeidet retter seg mot alle former for voldelig ekstremisme, inkludert ekstrem islamisme.
I 2016 publiserte Politiets sikkerhetstjeneste (PST) en ugradert rapport, «Hvilken bakgrunn har personer som frekventerer ekstreme islamistiske miljøer i Norge før de blir radikalisert?». Undersøkelsen er basert på et representativt utvalg trukket fra PSTs database. Den bekreftet bildet av ekstrem islamisme i Norge som et multietnisk fenomen, preget av unge menn med blant annet lav utdannelse, mye kriminalitet og løs tilknytning til arbeidslivet. Funnene har gitt verdifull informasjon til det videre forebyggende arbeidet. PST har senere gjort en tilsvarende undersøkelse om personer i høyreekstreme miljøer. Begge rapportene er tilgjengelige på PSTs nettsider.
Det er etablert en ordning med radikaliseringskontakter i alle politidistrikter. Disse skal være kontaktpunkt ved bekymring om radikalisering, gi råd og videreformidle henvendelser til riktig instans. De samarbeider tett med lokalt PST og med andre relevante samarbeidspartnere.
Vi kjenner til at personer har blitt radikalisert over internett. PST og det ordinære politiet arbeider derfor forebyggende også på nettet. Det er dessuten etablert en tipstjeneste hvor man kan melde inn en bekymring for personer som står i fare for å bli radikalisert, eller som allerede er radikalisert. Tjenesten er døgnbemannet og ligger hos Kripos. Kripos videreformidler relevante tips til det aktuelle politidistriktet for oppfølging.
I tillegg gjøres det mye viktig forebyggende arbeid hos andre aktører, blant annet i de regionale ressurssentrene om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS), i skolesystemet, i regi av frivillige organisasjoner og i kriminalomsorgen. Jeg henviser til nettsiden radikalisering.no for en fullstendig oversikt over arbeidet på feltet.
Årsakene til radikalisering i bredt er svært komplekse og kan variere fra person til person. Fortsatt er det nok mye vi ikke vet om hvorfor noen blir radikalisert. Jeg er derfor glad for at det gjøres mye god forskning, både nasjonalt og internasjonalt, på feltet. Blant annet har regjeringen opprettet C-REX – Senter for ekstremismeforskning, som i løpet av de siste årene har levert mye nyttig kunnskap om ekstremisme i sine ulike former. Også disse publikasjonene er tilgjengelige på senterets nettside, tilknyttet Universitetet i Oslo.
Før sommeren 2019 igangsatte Justis- og beredskapsdepartementet en prosess med videreutvikling av regjeringens handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme. Dette innebærer å vurdere om vi har de nødvendige tiltakene på plass, eller om det er behov for nye tiltak eller justeringer av eksisterende tiltak, for å møte dagens utvikling og endringer i trusselbildet. Prosessen skal favne alle sektorer som er involvert i arbeidet med handlingsplanen, og er i tråd med den grunnleggende intensjonen om at handlingsplanen skal være dynamisk.
Arbeidet mot radikalisering og voldelig ekstremisme krever involvering av mange aktører, over tid, for å lykkes. Regjeringen vil fortsatt prioritere dette arbeidet høyt fremover.