Skriftlig spørsmål fra Sigbjørn Gjelsvik (Sp) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:2350 (2018-2019)
Innlevert: 27.09.2019
Sendt: 30.09.2019
Besvart: 07.10.2019 av samferdselsminister Jon Georg Dale

Sigbjørn Gjelsvik (Sp)

Spørsmål

Sigbjørn Gjelsvik (Sp): Kan statsråden redegjøre for hvilke konkrete bestemmelser for internasjonal transport og arbeidstakerrettigheter den norske regjeringen har kjempet for gjennom arbeidet i «Road-Alliance», mener statsråden at etableringen av Bring Truckings østeuropeiske selskaper bidrar til å nå regjeringens mål for transportnæringen, og vil regjeringen bruke eiermakten til å hindre at selskapet aktivt motarbeider norsk transportnæring?

Begrunnelse

I NRK 25. september fremkommer det at det statseide Bring Trucking skal etablere et nytt datterselskap i Polen. Grunnen er ifølge Posten å kunne frakte varer fra Polen til Skandinavia. Fra før av har Bring Trucking et tilsvarende selskap i Slovakia. Av NRK-saken fremkommer at selskapet ikke bare frakter varer fra Øst-Europa og inn til Skandinavia, men at Bring-sjåførene ofte kjører såkalte «internasjonale oppdrag» mellom Norge og Sverige. Hensikten med de østeuropeiske selskapene man etablerer er åpenbart å skulle konkurrere i det europeiske transportmarkedet, herunder også det nordiske transportmarkedet, med østeuropeiske lønninger. Dette skjer samtidig med at samferdselsdepartementet, gjennom «Road Alliance» har vært aktive deltagere i lobbyarbeidet inn mot EU, for å få på plass strengere regler for europeisk transport. Gjennom deltagelse i «Road-Alliance» har den norske regjeringen kjempet sammen med andre europeiske land for å gjøre EUs mobilitetspakker mer i tråd med interessene til norsk transportnæring. I stor grad har dette også sammenfall med forslagene og ønskene fra arbeidstakersammenslutningen European Transport Workers Federation (ETF), der også norske yrkessjåfører er med.
Problemstillingen knyttet til Brings selskaper burde verken være ukjent eller ny for regjeringen. Til Abcnyheter 21. oktober 2015 uttalte Lastebileierforbundets leder Geir A. Moe at «En skulle tro staten hadde nok med å regulere markedet og kontrollere oss, om de ikke skal utkonkurrere oss også.» Bakgrunnen for uttalelsene var den gang Brings slovakiske selskap sin aktivitet i Norge. Nå utvides altså denne aktiviteten ytterligere.

Jon Georg Dale (FrP)

Svar

Jon Georg Dale: Nærings- og fiskeridepartementet forvaltar staten sitt eigarskap i Posten Norge AS som er morselskap til Bring Trucking. Målet med staten sitt eigarskap i Posten Norge AS er forankra i Mld. St. 27 (2013–2014) Et mangfoldig og verdiskapende eierskap (Eigarskapsmeldinga). Det følgjer av meldinga at målet er å sikre eit landsdekkande tilbod av leveringspliktige tenester til rimeleg pris og med god kvalitet. Selskapet skal drivast på forretningsmessig grunnlag og med sikte på å levere konkurransemessig avkastning.
Rollefordelinga mellom staten som eigar og leiinga i selskapet følgjer av selskapslovgivinga, og er omtalt i eigarskapsmeldinga. Forvaltinga av selskapet er styret sitt ansvar. Ansvaret for forretningsmessige avgjerder og problemstillingar knytt til den operative drifta høyrer difor under styret og leiinga i selskapet.
Som eigar legg staten til grunn at selskapa med statleg eigardel følgjer lover og reglar. I tillegg uttrykkjer regjeringa gjennom eigarskapsmeldinga klare forventningar til selskapa på område som staten meiner bidreg til å nå staten sine mål som eigar. Dette gjeld òg spesifikke forventningar knytt til arbeidstakarane sine rettar. Her er det forventningar om at selskapa med statleg eigardel aktivt følgjer, og er med på å utvikle god forretningsskikk. Det vert forventa at dei respekterer og bidreg til eit anstendig arbeidsliv der grunnleggjande arbeidsstandardar og rettar vert ivaretekne, og at arbeidstakarane får ei lønn dei kan leve av. Regjeringa sine forventningar tar utgangspunkt i og byggjer på nasjonale og internasjonale standardar, konvensjonar og rapporteringsnormer.
EU-Kommisjonen har som kjent fremma forslag om nytt vegtransportregelverk, den såkalla mobilitetspakka. Første del vart lagt fram 31. mai 2017, andre del 8. november 2017 og tredje del 17. mai 2018. Del ein av pakka omhandlar mellom anna forslag til nye reglar for køyre- og kviletid, fartsskrivar og handheving av køyre- og kviletid og arbeidstid, kabotasje og utsending av arbeidstakarar. Dette vert kalla den sosiale delen av mobilitetspakka.
Den sosiale delen av mobilitetspakka har vore omstridd i EU-systemet. Noreg har saman med våre samarbeidspartnarar i Road Alliance arbeidd for eit regelverk som skal redusere moglegheitene for misbruk og svindel knytt til sosiale rettar og trafikktryggleik.
Noreg sin posisjon er at vi treng klare reglar som det er mogleg å handheve. Regjeringa er tydelege på at vi ikkje ønsker ei oppmjuking av kabotasjereglane. Vi ønsker òg at det framleis skal være forbode for sjåførane å ta normal vekekvile i køyretøya.
Mange av dei problematiske sidene ved Kommisjonen sitt opprinnelege forslag har vorte justerte i Rådet og Europaparlamentets sine posisjonar, i positiv retning slik vi ser det. Det gjenstår likevel trilogforhandlingar mellom Rådet, Parlamentet og Kommisjonen før vi veit om og når eit nytt regelverk er på plass og korleis det blir sjåande ut.