Skriftlig spørsmål fra Solfrid Lerbrekk (SV) til arbeids- og sosialministeren

Dokument nr. 15:78 (2019-2020)
Innlevert: 11.10.2019
Sendt: 14.10.2019
Besvart: 18.10.2019 av arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie

Solfrid Lerbrekk (SV)

Spørsmål

Solfrid Lerbrekk (SV): Hvem har statsråden fått prisanslaget til forslag til nye satser for refusjon av briller til barn fra, og redegjør for tallgrunnlaget for anslaget?

Begrunnelse

I NRK debatten 10.10 2019 svarte Anniken Hauglie at «Det var dialog med optikerne og de store leverandørene» på spørsmål om hvem som hadde gitt innspill på prisanslag på barnebriller.
Debatten på NRK handlet blant annet om regjeringens forslag til kutt i ordningen med barnebriller i forslag til statsbudsjett for 2020.
Regjeringen foreslår å spare 122 millioner kroner i 2020 ved å innføre standardsatser for briller til barn på hhv 1200 kroner og 2400 kr for briller med tilpassinger. Etter programmet la optikerforbundet ut en sak om at de reagerer på ministerens påstand. I nettsaken hevder Norgensoptikerforbund (se optikerne.no) at hverken kjedene, leverandørforeningen, synsinformasjon eller NOF har mottatt noen forespørsel om dette.

Anniken Hauglie (H)

Svar

Anniken Hauglie: Folketrygden dekker briller etter to stønadsordninger. Den ene ordningen, Hjelpemidler for synshemmede (svaksynte og blinde), gjelder både barn og voksne. Kriteriene for å få støtte til briller eller kontaktlinser under denne ordningen er at man er diagnostisert med afaki, Marfans syndrom (eller lignende tilstander der øyelinsen har løsnet av seg selv), hornhinneanomalier (som keratokonus eller keratoglobus), eller annen alvorlig sykdom/lidelse som påvirker synet slik at man har behov for briller eller kontaktlinser. I vurderingen av hva som er annen alvorlig sykdom/lidelse vil uttalelse fra sakkyndig legges til grunn. Det er ingen begrensning på hvor mye man kan få i støtte per brille eller hvor mange briller man kan få. Det er ikke foreslått endringer i denne ordningen.
Det gis som hovedregel ikke stønad til briller/kontaktlinser etter folketrygdloven kapittel 10 ved vanlige brytningsfeil som nærsynthet, langsynthet eller ved skjeve hornhinner (astigmatisme). Dette gjelder også nærbriller som skyldes normale aldersforandringer i øyet. Den andre ordningen, Briller til barn/ungdom under 18 år, gir likevel støtte til briller til barn under 18 som trenger briller som et nødvendig ledd i behandling av øyetilstander som skjeling (strabisme), anisometropi (forskjellig optisk brytning i øynene) eller astigmatisme (forskjellig brytning i øyets forskjellige optiske meridianer). For de fleste barna som oppfyller vilkårene vil det være slik at helt vanlige briller dekker behandlingsbehovet, de vil ikke trenge spesielle tilpasninger. Det er på denne ordningen regjeringen foreslår å innføre faste stønadssatser pr. brillepar. Det vil ikke være noen begrensning på hvor mange briller man kan få støtte til. Nye briller dekkes når disse blir slitt/ødelagt/mistet eller når synsstyrken endrer seg.
Arbeids- og velferdsdirektoratet opplyser at NAV Hjelpemiddelsentral inviterte Norges Optikerforbund til å komme med sine faglige synspunkter mht. spørsmålet om å innføre faste stønadssatser for ordningen Briller til barn/unge under 18 år og en vurdering av rimeligste hensiktsmessige briller for satsene for ordinære briller og satsen ekstra tilpassede briller. Arbeids- og velferdsdirektoratet viser til at Optikerforbundet besvarte henvendelsen i brev av 3. mai 2018, der forbundet viste til at de var opptatt av at dekning av Briller til barn/unge under 18 år skal skje etter gjeldende regelverk, at ordningen skal være rettferdig og forståelig, at hensikten om å forebygge og behandle amblyopi skal være godt kjent og ledende for ordningen, samt at tilgjengeligheten til hjelp for medlemmer av folketrygden skal være geografisk godt fordelt i landet.
På spørsmålet om innføring av faste stønadssatser, opplyste Optikerforbundet bl.a. at de ikke har detaljkunnskap om prisene i bransjen. Optikerforbundet anbefalte at det ble innhentet priser fra ulike tilbydere.
I forbindelse med innhentingen av pristilbud valgte NAV Hjelpemiddelsentral å kontakte de fire største optikerkjedene, dvs. Brilleland, Interoptik, Specsavers og Synsam, for å sikre et bredt og representativt underlagsmateriale for å kunne vurdere hva som bør være nivået for faste stønadssatser for denne ordningen. Disse optikerkjedene er representert i alle fylker. De ble bedt om å oppgi veiledende priser for innfatning, ulike glass og pris på brilletilpasning, dvs. utgifter til sliping og montering av glasset i innfatningen. En av optikerkjedene, Synsam, besvarte ikke henvendelsen. I vurderingen er det ikke tatt hensyn til ulike tilbudskampanjer, og det vil være mulig å anskaffe både rimeligere og dyrere briller hos alle optikerkjedene.
For ordinære briller var den rimeligste prisen 545 kroner og den dyreste prisen 1 295 kroner. Gjennomsnittsprisen for de tre optikerkjedene som leverte tilbud (dvs. Brilleland, Interoptik og Specsavers) var 896 kroner.
Ekstra tilpassede briller omfatter flerstyrkebriller og briller med tynne glass. For flerstyrkebriller var den rimeligste prisen 1 349 kroner og den dyreste prisen 3 010 kroner. Gjennomsnittsprisen for flerstyrkebriller var 1 918 kroner. For briller med tynne glass var den rimeligste prisen 1 095 kroner og den dyreste 2 530 kroner. Gjennomsnittsprisen for briller med tynne glass var 1 673 kroner. Gjennomsnittsprisen for begge typer briller var 1 796 kroner. «Briller til barn/unge under 18 år» er hjemlet i folketrygdloven, som stiller krav om at rimeligste hensiktsmessige løsning skal velges. Gjennomgangen til NAV Hjelpemiddelsentral viste at gjennomsnittsprisen for hhv. ordinære og ekstra tilpassede briller var om lag 900 og 1 800 kroner.
Regjeringens forslag om satser på 1 200 og 2 400 kroner til hhv. ordinære og ekstra tilpassede briller ligger godt innenfor rammen av hva som må anses å kunne dekke rimelige, hensiktsmessige briller.