Skriftlig spørsmål fra Bjørnar Moxnes (R) til helseministeren

Dokument nr. 15:79 (2019-2020)
Innlevert: 11.10.2019
Sendt: 14.10.2019
Besvart: 28.10.2019 av helseminister Bent Høie

Bjørnar Moxnes (R)

Spørsmål

Bjørnar Moxnes (R): Det gis i prop.1S ikke vurdering av prosjektets eller regionens bæreevne, utover at det vises til en formulering fra ekstern kvalitetsikrer som «påpeker at HSØ har en robust samlet økonomisk bæreevne».
Hvordan vurderer regjeringa bæreevnen i prosjektet og på regionalt nivå, er gevinstanalysen basert på virksomhetsplan eller skjønnsmessige betraktninger, har OUS gjennomført risikoanalyse av gevinstrealiseringsestimatene, og må regionen utsette investeringsplaner hvis gevinstene i OUS ikke lar seg realisere som forutsatt?

Begrunnelse

Regjeringen foreslår en enkeltbevilgning til Gaustad-Aker prosjektet på 100 millioner i 2020. I tillegg foreslår regjeringen å forplikte Stortinget til en lånegaranti for framtidige investeringer til et prosjekt i Oslo universitetssykehus med 29073 millioner 2020 kroner. Forslaget vil forplikte Stortinget til framtidige bevilgninger i en årrekke. For Stortinget er det avgjørende at Helse Sør-Øst er i stand til utøve sitt sørge for ansvar fullt ut forsvarlig, og sikre tilstrekkelig kapasitet og investeringer i hele helseregionen i den aktuelle tidsperioden. Vi står foran en betydelig demografisk drevet oppgave-vekst, og det må forventes investeringsbehov i alle sykehusområdene i regionen.
Bærekraften i prosjektet er basert på en betydelig driftseffektivisering i forkant av innflytting, og ytterligere gevinster etter at nye bygg er tatt i bruk. Gevinstanalysene er basert på skjønnsmessige vurderinger av drift under optimale driftsforhold, og det foreligger ikke virksomhetsplaner eller annet underlag som kan understøtte vurderingene, med unntak av beregningene som er gjort for psykisk helse. Ekstern kvalitetssikrer anmerker at det ikke er mulig å ettergå gevinstberegningene.
Bærekraft på regionalt nivå er i hovedsak basert på to forutsetninger, innsparinger i Oslo Universitetssykehus, og innsparinger i øvrige sykehusområder i regionen. Den overordnede risikoen er altså basert på to gjensidig forsterkende risikoområder. I regionens økonomiske langtidsplan planlegges det med driftseffektivisering i øvrige sykehusområder som er betydelig høyere enn utviklingen de siste årene. Hvis en av forutsetningene svikter vil Helse Sør-Øst havne under fastsatt likviditetsgrense og enten utsette andre planlagte investeringsprosjekt eller be om ekstra bevilgninger fra Stortinget. Helse Sør-Øst har gjort analyser av regionens bæreevne, og fastslått at de vil gå under likviditetsgrensen hvis mindre enn 85 % av de stipulerte gevinstene i OUS prosjektet lar seg realisere.
Ref:

- Økonomisk langtidsplan 2019-2022 for HSØ
- Ekstern kvalitetssikring av idéfase – Fremtidens OUS av OPAK AS og Metier AS.
- Prop.1 (2019- 2020)

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: De regionale helseforetakene har ansvar for å planlegge sin virksomhet inkludert investeringsplaner innenfor egen økonomi. Regjeringens forslag om låneramme baseres på kvalitetssikrede konseptplaner for nye Oslo universitetssykehus, dvs. planene for Gaustad og Aker. Lånet til nye Oslo universitetssykehus gis til Helse Sør-Øst. Det er regionens samlede bæreevne og evne til å håndtere risiko som er avgjørende for lånesøknaden.
Representanten har i sitt brev vist til den eksterne kvalitetssikringen fra idèfasen. Helse Sør-Øst sin lånesøknad bygger på gjennomført konseptfase. Konseptfasen er vurdert av eksterne kvalitetssikrere i to omganger. Den siste eksterne kvalitetssikringsrapporten av konseptfasen ble behandlet av styret for Helse Sør-Øst i møtet den 20. juni. I denne uttales det at usikkerheten i både investeringskostnader og gevinster i prosjektet vurderes å være betydelige, noe som betyr at beregningene av økonomisk bærekraft er usikre. Ekstern kvalitetssikrer uttaler samtidig at bærekraftsanalysene viser at det finnes bærekraft på helseforetaksnivå og på regionalt helseforetaksnivå. Det uttales at salg av Ullevåltomten er en viktig del av den langsiktige bæreevnen for Oslo universitetssykehus (dvs. på helseforetaksnivå). Investeringskostnaden skal nå detaljutredes i forprosjektfasen, og usikkerheten vil dermed avta. Også gevinstrealisering vil det bli jobbet med fram til innflytting i nye lokaler.
Bærekraftsanalysene viser at det er samlokaliseringen av lands- og regionfunksjonene på Gaustad som er det bærende element i det økonomiske grunnlaget for prosjektet. Utbyggingen på Aker har ikke økonomisk bæreevne i seg selv. For lokalsykehusfunksjonene er det lagt til grunn at nye Oslo universitetssykehus skal driftes like godt som dagens Akershus universitetssykehus. I tillegg er det lagt til grunn en gradvis forbedring i dagens sykehusdrift med 45 mill. kroner årlig i perioden 2019-2028, dvs. samlet 450 mill. kroner.
For sykehusprosjekter er det slik at kostnadsramme og tilhørende låneramme fastsettes på grunnlag av godkjent konseptfaserapport med skisseprosjekt (inkludert ekstern kvalitetssikring), mens helseforetakenes endelige beslutning om iverksettelse av byggeprosjektet vedtas på grunnlag av forprosjektrapport. Dette betyr at både investeringskostnader og gevinster vil bli utredet videre.
Helse Sør-Øst har i sin økonomiske langtidsplan 2020-2023 prioritert flere investeringsprosjekter for å hensynta ulike behov i regionen. Det ligger som en forutsetning at Oslo universitetssykehus, som andre helseforetak i Helse Sør-Øst, selv må håndtere økte kostnader ved sine investeringsprosjekter når de ferdigstilles. Helse Sør-Øst har imidlertid etablert en intern låneordning i regionen, som bidrar til egenfinansiering i de prioriterte prosjektene. Helse Sør-Øst er i sin økonomiske langtidsplan tydelige på at alle helseforetakene må arbeide videre med realistiske og konkrete risikoreduserende tiltak som anses nødvendig for å oppnå tilstrekkelig resultatutvikling, slik at investeringsplanene kan realiseres som forutsatt. Dette innebærer effektivisering i forkant og gevinstrealisering i etterkant av en investering, samt at helseforetakene etablerer organisasjonsutviklingsprosjekter i tilknytning til investeringsprosjektene.
For å håndtere sine planlagte investeringsprosjekter har Helse Sør-Øst opparbeidet en solid likviditetsbuffer. I økonomisk langtidsplan 2020-2023 er det forutsatt en videre oppbygging av sentrale resultat- og likviditetsbuffere med 800 mill. kroner årlig. Alle helseforetakene bidrar til denne ordningen. Helse Sør-Øst har også utarbeidet analyser fram til 2031, som viser at de har finansiering til å gjennomføre regionens prioriterte prosjekter i perioden, uten at de går under den risikogrensen som de selv har satt for likviditetsbeholdning på 1 mrd. kroner.
Etappe 1 av nye Oslo universitetssykehus er planlagt ferdigstilt ca. 2031. Da vil Oslo universitetssykehus også måtte hente ut driftsgevinstene i sine nye bygg. Helse Sør-Øst har allerede gjennomført risikoanalyser av driftsforutsetningene i de nye byggene. Som følge av prosjektet størrelse og kompleksitet vil Helse Sør-Øst måtte gjennomføre en stram økonomistyring for å holde den økonomiske utviklingen under kontroll.