Skriftlig spørsmål fra Petter Eide (SV) til justis- og innvandringsministeren

Dokument nr. 15:111 (2019-2020)
Innlevert: 18.10.2019
Sendt: 18.10.2019
Besvart: 25.10.2019 av justis- og innvandringsminister Jøran Kallmyr

Petter Eide (SV)

Spørsmål

Petter Eide (SV): Både utredninger bestilt av regjeringen selv, kriminalomsorgsdirektoratet og de ansatte i kriminalomsorgen peker på at effektiviseringspotensialet i Kriminalomsorgen allerede er tatt ut.
Hva har regjeringen gjort for å sikre at fortsatte ABE-kutt i kriminalomsorgen ikke vil gå utover sikkerheten og tjenestetilbudet i norske fengsler?

Begrunnelse

I januar 2018 kom en rapport fra Oslo Economics bestilt av Justisdepartementet, som skulle analysere ABE-kuttenes konsekvenser for driftssituasjonen i kriminalomsorgen i perioden 2014-2016. Rapporten konkluderte med at alle effektiviseringsgevinster nå var tatt ut allerede for flere år siden, og advarte mot at ytterlige kutt i fremtidige budsjetter kan gå utover sikkerheten og tjenestetilbudet.
I rapporten står det:

«Vår vurdering er at ABE-reformen i analyseperioden ikke har hatt vesentlige konsekvenser for sikkerhet og tjenestetilbud i kriminalomsorgen. Dersom ABE-reformen også fremover i stor grad overlates til den enkelte enhet, er det imidlertid sannsynlig at man i større grad må gjennomføre innsparinger som også går på bekostning av sikkerhet og tjenestetilbud. Både regionadministrasjonene og enhetene i kriminalomsorgen peker på at effektiviseringspotensialet gjennom rene «ostehøvelkutt» på den enkelte enhet nå er tatt ut.»

Dette var altså for perioden frem til 2016 – flere budsjettår siden. Tirsdag 15.10 kan vi lese i Klassekampen at Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI) – som en konsekvens av ABE-kuttene – er i gang med et arbeidsnotat som diskuterer nye effektiviseringstiltak hvor blant annet mer bruk av frivillige og deltid er nevnt, noe som potensielt kan få store konsekvenser for sikkerheten og kompetansen i fengslene. Både Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund og Kriminalomsorgens Yrkesforbud har uttrykket at effektiviseringspotensialet i kriminalomsorgen allerede er tatt ut, og at ytterligere ABE-kutt vil påvirke bemanning og sikkerhet for de ansatte.
Samtidig er situasjonen nå slik etter flere soninger med fotlenke, blir det en større konsentrasjon av høyrisiko innsatte i fengslene. Vi vet også at vold- og trussel nivået i fengslene øker.
I arbeidsnotatet fra Kriminalomsorgsdirektoratet heter det at «det vesentligste innsparingspotensialet ligger i å kutte lønnsutgifter; som er det viktigste kostnadsdriveren». Med andre ord, vil ABE-kuttene som regjeringen forslår i budsjettforslaget til 2020, gå mest utover bemanningssituasjonen og derfor også kompetansen i kriminalomsorgen.
Den naturlige konsekvensen av dette vil være mindre tid til rehabilitering av innsatte og et hardere miljø i fengslene, som vil gå utover sikkerheten til de ansatte.

Jøran Kallmyr (FrP)

Svar

Jøran Kallmyr: Jeg har forståelse for at avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen (ABE-reformen) oppfattes som utfordrende for kriminalomsorgen. Samtidig forventes det at kriminalomsorgen gjennomfører tiltak for å bli mer effektiv. Reformen er ikke noe særegent for kriminalomsorgen, men gjelder alle statlige virksomheter og er et viktig steg i arbeidet med å redusere byråkrati og skaffe nødvendig rom for politiske prioriteringer. Et grunnleggende prinsipp for gjennomføring av reformen er at virksomhetene selv vet hvor effektiviseringspotensialet ligger, og selv skal kunne beslutte hvordan effektiviseringen realiseres.
Justis- og beredskapsdepartementet følger med på hvordan regjeringens ABE-reform følges opp i kriminalomsorgen. Det har vært gjennomført en analyse av driftssituasjonen i kriminalomsorgen av eksterne konsulenter, med vekt på konsekvensene av reformen. Rapporten ble ferdigstilt i mai 2018. I følge rapporten hadde ABE-reformen, i analyseperioden til og med 2017, ikke vesentlige konsekvenser for sikkerhet og tjenestetilbud i kriminalomsorgen. Rapporten påpeker også at ABE-reformen i kriminalomsorgen i stor grad har blitt håndtert gjennom såkalte «ostehøvelkutt» og at det ikke er utarbeidet en tiltaks- og effektiviseringsplan for etaten samlet eller på regionalt nivå knyttet til ABE-reformen. Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI) har tatt tak i dette og er i ferd med å utarbeide en samlet plan for hvordan ulike effektiviseringstiltak kan gjennomføres.
Oppslaget i Klassekampen som representanten viser til er basert på et uferdig arbeidsdokument i arbeidet med planen. Departementet mottok i juli i år et forslag til innsparings- og effektiviseringsplan i kriminalomsorgen fra KDI. Departementet har en dialog med direktoratet om utformingen av planen, og tiltak i planen. Det er viktig at effektiviseringen gjennomføres uten at det får alvorlige konsekvenser for sikkerhet og tjenestetilbud i kriminalomsorgen.