Skriftlig spørsmål fra Himanshu Gulati (FrP) til justis- og innvandringsministeren

Dokument nr. 15:145 (2019-2020)
Innlevert: 23.10.2019
Sendt: 24.10.2019
Besvart: 01.11.2019 av justis- og innvandringsminister Jøran Kallmyr

Himanshu Gulati (FrP)

Spørsmål

Himanshu Gulati (FrP): Hvilke regler gjelder rundt bruk av religiøse plagg som hijab når representanter for det norske politi, som politiadvokater, representerer norske myndigheter i norske rettssaler?

Begrunnelse

Så vidt meg bekjent er det ikke anledning for politiet å gå med hijab eller lignende religiøse plagg med politiuniformen. Det samme skal være tilfellet for dommere i norske rettsaler. Det var også en omfattende offentlig debatt rundt dette spørsmålet under den rødgrønne regjeringen, hvor prinsippet om nøytralitet vant frem i den offentlige debatten og reglene så vidt meg bekjent ikke ble endret. Det har de siste dagene kommet frem at en politiadvokat i Politiets Utlendingsenhet har prosedert i norske rettssaler iført hijab.

Jøran Kallmyr (FrP)

Svar

Jøran Kallmyr: I Norge er det generelt tillatt å bruke religiøse plagg og symboler, både i det offentlige rom og i offentlige institusjoner. Det er imidlertid ikke tillatt å bære religiøse hodeplagg til politiuniformen. I følge politiets uniformsreglement tillates kun uniformerte hodeplagg med politiets etatsemblem i front på hodeplagget i tillegg til det som er sydd på uniformsjakken.
Politiets uniformsreglement gjelder for politiadvokater når de benytter politiuniform.
Etter domstolloven § 142 kan Domstoladministrasjonen gi nærmere regler om bruk av kapper og annet antrekk under rettsmøter for dommere og rettens personale for øvrig, advokater og aktor og andre representanter for påtalemyndigheten. Regler 23. juni 1995 nr. 577 om bruk av rettskapper mv. ved domstolene har ingen bestemmelser som omhandler bruk av religiøse hodeplagg under rettsmøter. Det er dermed heller ingen regler i domstolen som forbyr politiadvokater å bruke hijab når de prosederer uten politiuniform.
Formålet med å ikke inkludere religiøse plagg i uniformsreglementet er å sikre at politiet fremstår som religionsnøytrale og objektive. De samme hensyn gjør seg gjeldende for politiadvokater og statsadvokater som på vegne av påtalemyndigheten opptrer i domstolene i straffesaker – både med og uten kappe. Det kan være grunn til å se nærmere på adgangen for representanter for politiet og påtalemyndigheten til å benytte religiøse plagg når de opptrer i domstolene, hvilket riksadvokaten heller ikke har hatt innvendinger til. Av hensyn til domstolenes uavhengighet, understreker jeg at vurderingene ikke vil omfatte regelverket som hører under Domstoladministrasjonen.