Begrunnelse

FN/UNICEF publiserte i februar 2013 en omfattende rapport om hvordan palestinske barn ned til 12 år blir behandlet i det israelske militære rettssystemet som gjelder for dem, i motsetning til israelske mindreårige som blir behandlet etter sivilrettslig lov. Rapporten konkluderte med at mishandling (ill-treatment) av barn som kommer i kontakt med det militære varetekts-systemet, synes å være omfattende, systematisk og institusjonalisert gjennom hele prosessen, fra det øyeblikk barnet blir arrestert, gjennom rettsforfølgelse (prosecution) og eventuell dom.” Rapporten sier videre at ingen andre land enn Israel praktiserer systematisk rettsforfølgelse av barn gjennom militære domstoler. UNICEF konkluderte i 2013 med 38 spesifikke anbefalinger som var utformet for å sikre at behandlingen av palestinske barn skjedde i tråd med Barnekonvensjonen og den internasjonale folkeretten. En etterfølgende evaluering av UNICEF (2016) viste at forholdene ikke var nevneverdig bedret.
I 2019 har organisasjonen Military Court Watch gjort en evaluering som konkluderte med at kun én av anbefalingene fra UNICEF i 2013 var tatt til følge. Fortsatt er det 73 % av barna som arresteres som ikke får tilgang til advokathjelp, og halvparten av dem blir tvangsflyttet fra Vestbredden til Israel, i klar strid med den 4. Genève-konvensjon og klassifisert som en krigsforbrytelse i henhold til internasjonal folkerett. Det foreligger grundig dokumentasjon av at israelsk militær menneskerettsstridig og folkerettsstridig rettsforfølgelse av palestinske barn fortsatt er ’omfattende, systematisk og institusjonalisert’. Utenriksdepartementet har hatt kjennskap til dette siden UNICEF-rapporten forelå i 2013.
Regjeringen sier i Granavollen-erklæringen at den vil føre en verdiforankret utenrikspolitikk. Sitat: Regjeringen vil ”samarbeide med andre land for å gjennomføre økonomiske og politiske sanksjoner ved alvorlige og vedvarende brudd på folkeretten.”