Skriftlig spørsmål fra Bjørnar Moxnes (R) til arbeids- og sosialministeren

Dokument nr. 15:203 (2019-2020)
Innlevert: 01.11.2019
Sendt: 01.11.2019
Besvart: 12.11.2019 av arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie

Bjørnar Moxnes (R)

Spørsmål

Bjørnar Moxnes (R): Hvorfor anmodet ikke departementet fra starten av om at endringen for utbetaling av trygdeytelser skulle gjelde fra feiltolkningen av forordningen oppstod, eller at NAV i det minste skulle sette i gang grundige undersøkelser av slike saker bakover i tid?

Begrunnelse

I brev til NAV 5. mars 2019 ba Arbeids- og sosialdepartementet om endret praksis for kortvarige opphold, men dette gjaldt bare framtidig praksis. NAV hadde i brev datert 24.01.2019 antatt "at den økonomiske belastningen for trygden ikke blir vesentlig", ikke "ville medføre vesentlige administrative kostnader" og "omfanget av en eventuell praksisendring synes ikke å være så stort som det kunne fremstå i vårt møte med departementet".
I korrespondanse fra NAV til departementet 30. august, hvor det klargjøres at feiltolkningen også omfatter langvarige opphold, viser også NAV tydelig at de ikke er innstilt på å håndtere saker tilbake i tid, som anmodes gjenopptatt eller der de vet at forordningens artikkel 21 er vurdert feil. De skriver blant annet at "det er en stor risiko for at det er flere saker med domfellelse der det er utslagsgivende at artikkel 21 ikke har vært vurdert" og at det "foreligger et større antall saker og det vil være vanskelig, om ikke umulig å gjenfinne disse."
Hvis departementet hadde bedt NAV om å gjennomføre tilsvarende undersøkelser og/eller praksisendring med tilbakevirkende kraft ved praksisendringen i mars er det naturlig å tenke at dette ville skapt en presedens for NAVs vurderinger i august, før «den store alarmen» gikk i departementet, etter arbeids- og sosialminister Anniken Hauglies eget utsagn.

Anniken Hauglie (H)

Svar

Anniken Hauglie: Saken ble tatt opp formelt av Arbeids- og velferdsdirektoratet i brev til departementet 20. desember. Den 18. januar 2019 var det et møte mellom direktoratet og departementet om saken. I etterkant av møtet ba departementet direktoratet om å gjør rede for etatens praksis og vurdere om forståelsen av artikkel 21 er i tråd med forordningen. Direktoratet ble også bedt om å vurdere og gjøre rede for konsekvenser av å legge om praksis.
I brev til departementet 24. januar 2019 skriver direktoratet at hva gjelder arbeidsavklaringspenger har Arbeids- og velferdsetaten ansett at kortvarige opphold, som ferie- og besøksopphold, ikke omfattes av forordningen artikkel 21. Og at tilsvarende forståelse er lagt til grunn for sykepenger. Mottakere av arbeidsavklaringspenger og sykepenger har dermed måttet søke om å beholde ytelsen under opphold i annet EØS-land etter bestemmelsene i folketrygdloven §§ 8-9 og 11-3. Direktoratet vurdering etter nærmere overveielse var at artikkel 21 i forordningen kommer til anvendelse også på kortvarige opphold.
Den 5. mars sendte departementet et brev, hvor det ble gitt tilslutning til at Arbeids- og velferdsetaten endrer sin praksis, slik at forordningens artikkel 21 kommer til anvendelse også på kortvarige opphold. Det ble presisert i brevet fra departementet at man fra norsk side ikke kan stanse eller avslå en kontantytelse kun på grunnlag av at mottakeren skal oppholde seg i et annet EØS-land.
Kommunikasjonen mellom direktoratet og departementet i denne perioden gjaldt de kortvarige oppholdene, og hvorvidt det forelå en faktisk motstrid mellom EØS-reglene og reglene i folketrygdloven. Det vil si hvordan EØS-retten skulle forstås, i lys av Trygderettens brev av 19. november og 7. desember 2018.
Direktoratet redegjorde for sin og Trygderettens praksis og forståelse av forordningens artikkel 21, i brev til departementet 24. januar 2019. Departementet var enig i at det burde argumenteres for at bestemmelsen måtte forstås å gjelde ethvert opphold. Vi anså ikke spørsmålet som så tvilsomt at vi burde forelegge saken for EFTA-domstolen for en rådgivende uttalelse.
Som nevnt ba departementet i brevet 24. januar 2019 om at direktoratet skulle vurdere og gjøre rede for konsekvenser av å legge om praksis. Direktoratet opplyste på daværende tidspunkt at endringen ble antatt å verken ville ha vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser.
Basert på opplysningene og forståelsen departementet satt med tidlig i 2019 om at saken gjaldt tolkningsspørsmål av de kortvarige oppholdene, ble det gitt tilslutning til å legge om praksis fremover i tid, fremfor å avvente en rådgivende uttalelse fra EFTA-domstolen.
Som jeg sa i min redegjørelse til Stortinget 4. november 2019 kan det i ettertid påpekes at flere spørsmål burde vært reist, fra flere hold, for lenge siden. Jeg vil understreke at det er viktig for meg at vi får en åpen og grundig gjennomgang av saken. Jeg kan ikke utelukke at det kommer flere fakta og nye spørsmål på bordet blant annet som følge av granskingen. Departementet har bedt Arbeids- og velferdsdirektoratet om en grundig redegjørelse for hvordan de jobber med EØS-forordninger. Det utvalget som nå er nedsatt vil granske også departementets arbeid hva gjelder håndteringen av saken, og hvilken lærdom vi kan ta av dette.