Skriftlig spørsmål fra Siri Gåsemyr Staalesen (A) til kunnskaps- og integreringsministeren

Dokument nr. 15:211 (2019-2020)
Innlevert: 03.11.2019
Sendt: 04.11.2019
Rette vedkommende: Barne- og familieministeren
Besvart: 13.11.2019 av barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad

Siri Gåsemyr Staalesen (A)

Spørsmål

Siri Gåsemyr Staalesen (A): I 2018 vedtok stortinget følgende: "Stortinget ber regjeringen gjøre tilsyn og åpenhet om opplegget i koranskoler og andre trossamfunnsskoler til endel av betingelsene for å få statsstøtte. Viktige faktorer her bør være bruk av norsk språk og at man ikke fremmer ekstreme holdninger og kjønnssegrergering fra barnsben av." Dette vedtaket er ikke fulgt opp i regjeringens nye lov om trossamfunn.
Hvordan tenker regjeringen å følge opp stortingets vedtak?

Begrunnelse

Aftenposten har gjennom helgen satt søkelys på SFO-undervisning i regi av trossamfunn der overnatting og kjønnssegregert undervisning.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF)

Svar

Kjell Ingolf Ropstad: Tros og livssynsfriheten er en grunnleggende menneskerettighet, og er en rettighet som står sterkt i vårt liberale demokrati. Terskelen for å gripe inn i indre anliggender i trossamfunn skal være svært høy.

Foreldres rett til å velge trosopplæring for sine barn er i utgangspunktet en del av foreldres trosfrihet og foreldreansvar.

I Prop. 1 S (2019–2020) for Barne- og familiedepartementet ble det opplyst følgende om oppfølging av vedtaket spørsmålet gjelder (anmodningsvedtak nr. 791):



«Departementet legg til grunn at vedtaket gjeld vilkår for å ta imot tilskot som trussamfunn. Oppmodingsvedtaket blir følgt opp i Prop. 130 L (2018–2019) om trussamfunnslova, der trus- og livssynsfridommen til barn er særleg framheva og det òg vert gitt høve til å halde tilbake tilskot til samfunn der rettane til barn vert krenkte. Lovframlegget gir òg grunnlag for å be om rapportering om særskilde omstende og føre tettare tilsyn med registrerte trus- og livssynssamfunn. Samfunna vil ikkje kunne halde læredokument, liturgiske tekstar, interne praksisar, rutinar og regelverk m.m. skjulte for forvaltinga når innhaldet kan vere viktig for vurderinga av om samfunnet oppfyller registrerings- og tilskotsvilkåra. BFD reknar vedtaket som følgt opp gjennom dette arbeidet.»



Jeg mener Stortingets vedtak er fulgt opp ved forslagene i §§ 6–8 i Prop. 130 L (2018–2019). Jeg skal utdype dette noe nærmere i det følgende:

Terskelen for å nekte tilskudd skal være høy. I lovforslaget § 6 første og annet ledd gis følgende grunnlag for å nekte tros- og livssynssamfunn tilskudd:



«Dersom et tros- eller livssynssamfunn, eller enkeltpersoner som opptrer på vegne av samfunnet, utøver vold eller tvang, fremsetter trusler, krenker barns rettigheter, bryter lovbestemte diskrimineringsforbud eller på andre måter alvorlig krenker andres rettigheter og friheter, kan samfunnet nektes tilskudd eller tilskudd kan avkortes. Tilskudd kan også nektes eller avkortes dersom samfunnet oppfordrer eller gir støtte til krenkelser som er nevnt i dette leddet.

Tilskudd kan også nektes dersom tros- eller livssynssamfunnet ikke oppfyller krav som følger av loven.»



Trosopplæring og andre aktiviteter for barn og unge omfattes av reglene i § 6 første ledd. Når det gjelder hvordan reglene for øvrig skal forstås og anvendes, viser jeg til de generelle merknadene i kapittel 17 og til de særlige merknadene i proposisjonen.

Etter lovforslaget § 8 skal det føres tilsyn med at tros- og livssynssamfunnene oppfyller vilkår og krav etter loven – deriblant at de ikke opptrer på en måte som gir grunnlag for å nekte tilskudd etter § 6 første ledd.

I lovforslaget § 7 pålegges registrerte tros- og livssynssamfunn en rapporteringsplikt som må ses i sammenheng med tilsynsmyndigheten etter § 8. Etter § 7 første ledd skal tros- og livssynssamfunnene avgi en årsrapport som gir



«en kort omtale av virksomheten i samfunnet, bruken av tilskudd fra staten og forvaltning av vigselsrett. Den skal i tillegg redegjøre for tilstand og tiltak når det gjelder kjønnslikestilling i virksomheten i samsvar med likestillings- og diskrimineringsloven § 26a, og for eventuell forskjellsbehandling når det gjelder tilgang til aktiviteter, styrende organer, verv og stillinger.»



Er trosopplæring en del av samfunnets virksomhet, vil opplæringen være omfattet av rapporteringsplikten.

I medhold av § 7 annet ledd vil tilsynsmyndigheten i tillegg kunne kreve at tros- og livssynssamfunn rapporterer om «særskilte forhold». I proposisjonens merknader til denne regelen heter det:



«Andre ledd fastsetter at tilsynsmyndigheten også kan kreve rapportering om særskilte forhold, dvs. i tillegg til den årlige rapporteringen, for eksempel om barns rettigheter, eller dersom myndigheten blir kjent med konkrete forhold som kan lede til at tilskudd nektes, jf. § 6.»



I lovforslaget § 7 fjerde ledd er Kongen dessuten gitt hjemmel til å forskriftsfeste nærmere regler om tros- og livssynssamfunnenes rapportering.

Regelen i lovforslaget § 6 annet ledd om at tilskudd kan nektes dersom tros- eller livssynssamfunnet ikke oppfyller krav som følger av loven, betyr at tros- og livssynssamfunn som ikke etterkommer de årlige rapporteringskravene eller et krav om å rapportere om særskilte forhold, vil kunne nektes tilskudd.