Skriftlig spørsmål fra Kari Kjønaas Kjos (FrP) til helseministeren

Dokument nr. 15:286 (2019-2020)
Innlevert: 12.11.2019
Sendt: 12.11.2019
Besvart: 19.11.2019 av helseminister Bent Høie

Kari Kjønaas Kjos (FrP)

Spørsmål

Kari Kjønaas Kjos (FrP): Mener helseministeren at man har fulgt opp ESAs kritikk av Norges implementering av EØS-regelverket knyttet til behandling i utlandet, og at vi i ettertid ikke opplever en liknende skandale i likhet med det som har skjedd i Nav?

Begrunnelse

Viser til Landsforeningen for nakkeskadde (LFN) høringsnotat til Endringer i pasient- og brukerrettighetsloven mv. Innspill til prop. 80 L (2018-2019) hvor de hevder søknader om behandling i utlandet avslås, med påstander om at det finnes et adekvat behandlingstilbud for pasientens skader og symptomer i Norge. Til tross for at det ikke finnes noen dokumentasjon for at pasienten får slike tilbud eller at det dokumenteres at dette er tilgjengelig i Norge.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Innledningsvis vil jeg påpeke at jeg ikke kan ta stilling til de konkrete sakene som Landsforeningen for nakkeskadde viser til. Jeg vil imidlertid uttale meg generelt om regjeringens oppfølgning av kritikken fra Efta Surveillance Authority (ESA), som er EFTAs overvåkingsorgan for EØS-avtalen.

Generelt sett har Helse- og omsorgsdepartementet foretatt flere tilpasninger av regelverket for å gjøre EØS rettighetene tilgjengelig for brukerne, bl.a. en egen forskrift som slår fast at pasienten har rett til å få refundert utgifter til helsehjelp mottatt i andre EØS-land. Denne forskriften gjennomfører pasientrettighetsdirektivet i norsk rett. Pasienten kan fritt velge tjenesteyter, men refusjon ytes bare for helsehjelp som tilsvarer helsetjenester pasienten ville fått dekket av det offentlige i Norge. Dette samsvarer med direktivet.

I motsetning til hva Stoltenberg-regjeringen la opp til, har Solberg-regjeringen ikke stilt krav i forskriften om at behandling i EØS-land må forhåndsgodkjennes. Pasienter kan fritt motta sykehusbehandling i andre EØS-land og få behandlingsutgiftene refundert.

Regjeringens mål er å etablere pasientens helsetjeneste.. Dette innebærer blant annet å gi pasienten valgmuligheter, redusere ventetider og byråkrati.

Som representanten påpeker, har ESA kritisert Norges implementering av EØS-regelverket knyttet til behandling i utlandet. Det fremgår av ESAs grunngitte uttalelse 20. september 2017 at ESA mener at deler av pasient- og brukerrettighetsloven og prioriteringsforskriften ikke samsvarer med EØS reglene (jf. artikkel 20 i Forordning 883/2004 om trygdekoordinering, Direktiv 2011/24 om pasientrettigheter og artikkel 36 i EØS-avtalen om adgangen til å yte tjenester).

Jeg er ikke enig i ESAs vurdering om manglende samsvar med EØS reglene. Det har imidlertid vært behov for en tydeliggjøring av regelverket slik at det blir mer oversiktlig og tilgjengelig for brukerne. Regelverket om de ulike ordningene for helsehjelp i utlandet har vært noe uoversiktlig og regjeringen har derfor foretatt forskriftsendringer og lagt fram forslag til endringer i pasient- og brukerrettighetsloven. Endringene skal gjøre pasientrettigheter etter EØS regelverket mer tilgjengelig for brukerne.

Lovendringsforslagene ble fremmet i Prop. 80 L (2018-2019) for Stortinget 5. april 2019 og ligger fortsatt til behandling i Stortinget.

En ny bestemmelse i pasient- og brukerrettighetsloven skal gi en bedre oversikt over de ulike ordningene som kan gi grunnlag for utgiftsdekning av helsehjelp i andre EØS-land og i utlandet ellers.

Regjeringen foreslår også å presisere at pasienten har rett til å motta nødvendig helsehjelp i utlandet hvis det ikke finnes et tilbud i Norge, eller hvis helsehjelpen i utlandet er "dokumentert mer virkningsfull". Dokumentasjonen må være klarlagt i tråd med de krav som er slått fast i EØS-retten. Et moment som kan tale for at helsehjelpen er dokumentert er at den er etablert og tatt i bruk i land innenfor EØS. Etter departementets syn kan helsehjelp som er mer virkningsfull for eksempel være behandling som gir et bedre eller mer sikkert resultat, eller mindre varige bivirkninger eller plager for pasienten.

Helsehjelpen må være innenfor de samme vilkårene som gjelder i Norge, blant annet en vurdering av kost-nytte. Det foreslås at tjenester som systemet for nye metoder har avslått å innføre, ikke skal omfattes av retten til å kreve dekning.