Skriftlig spørsmål fra Mona Fagerås (SV) til kunnskaps- og integreringsministeren

Dokument nr. 15:410 (2019-2020)
Innlevert: 28.11.2019
Sendt: 28.11.2019
Rette vedkommende: Arbeids- og sosialministeren
Besvart: 05.12.2019 av arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie

Mona Fagerås (SV)

Spørsmål

Mona Fagerås (SV): Kan statsråden redegjørelse for hvorfor og hvordan departementet innførte en egen forskrift som påla leger og deres langtidssykemeldte pasienter å delta i forskning uten samtykke, og kan statsråden garantere at dette ikke feilaktig har skjedd i andre forskningsprosjekter?

Begrunnelse

NESH - Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora, kom nylig med sterk kritikk av både Nav og Arbeidsdepartementets håndtering av et forskningsprosjekt om langtidssykemeldte pasienter (se NESH uttalelse SAK 2019-185 (REF. 2018-166)).
Forsøket hadde utgangspunkt i Sundvollen-plattformen til Solberg-regjeringen i 2013, hvor det ble formulert et krav om at «ingen skulle kunne sykemeldes mer enn 6 måneder av sin egen fastlege». Det resulterte i en tilleggsbevilgning i Statsbudsjettet 2014 (St. Prop. 93 S): «Det iverksettes derfor et avgrenset forsøk med ny medisinsk vurdering av annen lege enn pasientens fastlege innen utgangen av seks måneders sykmelding.»
I tillegg ble det høsten 2014 utlyst et eget FoU-prosjekt (heretter kalt Prosjektet) for å evaluere forsøket. Dette prosjektet ble utført av Uni Research Helse og hadde en kvantitativ og en kvalitativ del. Resultatene ble publisert i en vitenskapelig artikkel (2017) og i en sluttrapport (2018).
NAV ønsket å pålegge allmennleger og deres langtidssykemeldte pasienter å ta del i forsking – uten å måtte innhente samtykke. For å gi etaten lov til dette, lagde Arbeids- og sosialdepartementet rett og slett en egen forskrift for prosjektet.
NESH konkluderer med at dette er forskingsdeltakelse «under tvang». Både NAV og Arbeids- og sosialdepartementet får sterk kritikk.
NESH mener denne praksisen bryter dette med idealet om en «armlengdes avstand» mellom politikk, forvaltning og forskning, og i praksis reiser det spørsmål om forskningens integritet og uavhengighet, som er en forutsetning for allmenhetens tillit både til forskningen og til kunnskapsbasert politikkutvikling mer generelt (jf. NESH 2016, del E, Oppdragsforskning).

Anniken Hauglie (H)

Svar

Anniken Hauglie: Sykefraværet i Norge er høyt sammenlignet med andre land. Både av hensyn til den enkelte, for virksomhetene og for samfunnet som helhet er det viktig å forebygge og redusere sykefravær og frafall fra arbeidslivet. Regjeringen arbeider derfor med tiltak som kan bidra til å forebygge og redusere sykefravær og frafall fra arbeidslivet, blant annet i samarbeid med partene i arbeidslivet gjennom avtalen om et mer inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen).

Forsøket representanten refererer til ble gjennomført av Arbeids- og velferdsetaten på oppdrag fra Arbeids- og sosialdepartementet og gjaldt ny medisinsk vurdering etter seks måneders sykmelding. Forsøket har sin bakgrunn i Sundvolden-plattformen, hvor det framgikk at regjeringen ville stille krav om at ingen skulle kunne sykmeldes mer enn seks måneder av sin egen fastlege. Som en oppfølging av dette ble det i Prop. 93 S (2013-2014) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2014 varslet at man ville iverksette et avgrenset forsøk med ny medisinsk vurdering av en annen lege enn pasientens fastlege innen utgangen av seks måneders sykmelding. Formålet med forsøket var bl.a. å undersøke om ny medisinsk vurdering av en ny lege etter seks måneders sykmelding kan øke tilbakeføringen til arbeid. Tiltaket ble gjennomført som en randomisert kontrollert studie i et begrenset geografisk område. Slik ble det lagt til rette for å kunne avdekke om tiltaket var egnet som et virkemiddel for å redusere sykefraværet før en ev. implementering på nasjonalt nivå. Forsøket ble gjennomført i samarbeid med Uni Research, som også har evaluert forsøket.

I arbeidet med forberedelsene av forsøket ble det stilt spørsmål ved om Arbeids- og velferdsetaten, i et avgrenset forsøk, hadde hjemmel til å kreve en ny medisinsk vurdering ved seks måneders sykmelding hos en annen lege enn fastlegen. Det ble derfor utarbeidet og fastsatt en forskrift for å regulere forsøksordningen. Forskriften er hjemlet i folketrygdloven § 25-13, som gir departementet en adgang til å samtykke i avvik fra bestemmelsene i folketrygdloven i forbindelse med forsøksvirksomhet. Forskriften ble ikke sendt på alminnelig høring. Forskriften ble imidlertid forelagt Helse- og omsorgsdepartementet, samt sendt på begrenset høring til referansegruppen for prosjektet (Legeforeningen, Helsedirektoratet, LO, Akademikerne og Spekter).

Arbeids- og sosialdepartementet er kjent med kritikken av forsøket og evalueringen av dette som har kommet fra Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora (NESH). Vi ser at enkelte problemstillinger knyttet til gjennomføringen av forsøket og den tilhørende forskningen kunne ha vært håndtert på en annen måte enn hva som ble valgt. Departementet er ikke kjent med at tilsvarende tilnærming som i dette tilfellet er lagt til grunn i andre forskningsprosjekter.

Departementet er på denne bakgrunn i dialog med Arbeids- og velferdsdirektoratet for å vurdere hvilke konsekvenser erfaringer fra den aktuelle saken bør få for gjennomføring av tilsvarende forsøk og forskningsprosjekter i framtiden, herunder hva som er sentrale lærings-punkter. Departementet viser i den forbindelse også til Arbeids- og velferdsdirektoratets uttalelse til fagbladet Forskningsetikk 2019-3, hvor det framgår at direktoratet er i gang med å etablere et eget etisk rammeverk for gjennomføring av forskningsprosjekter.

Departementet vil understreke at det er ønskelig med mer og ikke mindre forskning på hvilke tiltak som har og ikke har effekt. Det er også understreket i gjeldende intensjonsavtale mellom regjeringen og hovedorganisasjonene i arbeidslivet om et mer inkluderende arbeidsliv, der det heter: "Nye tiltak skal være kunnskapsbaserte og det skal settes i gang følgeforskning og effektevalueringer av prioriterte satsinger og virkemidler." Departementet er samtidig opptatt av at forskningsetikken ivaretas på en god måte.