Skriftlig spørsmål fra Une Bastholm (MDG) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:424 (2019-2020)
Innlevert: 28.11.2019
Sendt: 29.11.2019
Besvart: 09.12.2019 av klima- og miljøminister Ola Elvestuen

Une Bastholm (MDG)

Spørsmål

Une Bastholm (MDG): Det foreligger sterke indikasjoner på at Y-blokka har internasjonal verneverdi dekket av internasjonale konvensjoner, så vel åpenbar som nasjonal fredningsverdi.
Vil statsråden vurdere å verne hele eller deler av Y-blokka – gitt at Riksantikvaren ikke har godkjent rivingen slik Stortinget har forutsatt?

Begrunnelse

Under arbeide med landsverneplan for bl.a. regjeringskvartalet, ble Y-blokka i 2010 satt i høyeste verneklasse 1, og beskrevet som; meget gjennomført (møtereferat fra koordineringsmøte datert 13.10.2010). Landsverneplaner har bakgrunn i NOU 2002: pkt. 5.6.4 og er begrunnet i at; få av bygningene som staten eier, er fredet. Dette har sin bakgrunn i at Stortinget allerede på 1920-tallet forutsatte at staten ville ta vare på sin egen verdifulle bygningsmasse uten at det var nødvendig å frede den (kapittel 5). Historien har vist at Regjeringen ikke fulgte opp Stortingets forutsetning, noe som har medført at et stort antall eiendommer ble solgt eller ødelagt. Riksantikvaren er satt til å til å forvalte vår felles bygningsarv og har myndighet til å frede bygninger og anlegg for å sikre vern og hindre ødeleggelse. Riksantikvaren beskriver selv dette som viktig for å sikre et tverrsnitt av kulturminner fra hele landet som skal representere forskjellige etniske og sosiale grupper, tidsepoker, næringsveier og virksomheter. Under vernearbeidet utdypet også Riksantikvaren at; Høyblokka og Y-blokka er de viktigste symbolbygningene for den moderne norske velferdsstaten etter krigen, og vernestatus og betydning ble bekreftet i verneklasse 1. I lov om kulturminner § 22 er det allerede før NOU 2002:1 hjemmel for midlertidig fredning, og landsverneplan er et virkemiddel for effektivisering av vern nedfelt i kongelig resolusjon av 15.08.2006. Resolusjonen omtaler betydningen av landsverneplan og virkningen av denne også i samband med rehabilitering og endring av bygningar. I tillegg synes det av retningslinjene tilknyttet resolusjonen, pkt. 3.5, som om eiendom som er fredet, eller klassifisert i verneklasse 1 i en landsverneplan er likestilt; Før ein set i gang bygningsmessige arbeid på ein freda eigendom, tilsvarande verneklasse 1 i ein landsverneplan, skal eigedomsforvaltaren vende seg til Riksantikvaren for råd og rettleiing. Tiltaket kan ikkje setjast i gang før det er godkjent av Riksantikvaren. Det kan derfor fastslås at Y-blokka uten motforestillinger har status som en fredet bygning, noe som i en hver annen sammenheng ville vært en helt avgjørende premiss for å ta vare på bygget. I NOU vedlegg 1, 2002:1 slås det også fast at; det har stor betydning at staten går foran som et godt eksempel når staten også er i posisjon til å pålegge andre krav og restriksjoner. Det er derfor sentralt å få tydeliggjort statens ansvar for egne kulturminner. Etter at saken nylig er begjæret gjenopptatt også under henvisning til Norges forpliktelser til å følge internasjonale konvensjoner om kulturminner – noe som forøvrig er definert i plan- og bygningslovens (pbl) §3-1 fjerde ledd; Planer skal bidra til å gjennomføre internasjonale konvensjoner og avtaler innenfor lovens virkeområde – er det pekt på spesielt FN-konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (ØSK) og Europarådets rammekonvensjon om kulturarvens verdi for samfunnet (27.10.2005). Planarbeidet er utført som en statlig reguleringsplan der det ikke er anledning til å klage på planvedtaket – med argument om at departementet uansett er øverste klageinstans, hvilket i en sak med denne oppmerksomhet og betydning burde tilsi en ekstraordinær forsiktighet og respekt for mulige forpliktelser av denne typen. Det er forøvrig i planprosessen gjentagende pekt på manglende konsekvensutredning av bygningens kulturminneverdi – noe som også etter pbl utløses når bygningen er uomtvistelig verneverdig.

Ola Elvestuen (V)

Svar

Ola Elvestuen: Spørsmålet om Y-blokka har internasjonal verneverdi dekket av internasjonale konvensjoner er tatt opp med Kommunal- og moderniseringsdepartementet av Norske Arkitekters Landsforbund, Oslo Arkitektforening og Fortidsminneforeningen i en begjæring av 15. november i år om å omgjøre av rivingstillatelsen i Fylkesmannen i Oslo og Akershus' vedtak. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har bekreftet at omgjøringsbegjæringen er tatt under behandling. Denne siden av problemstillingene kommenteres derfor ikke nærmere.

Regjeringskvartalet ble i perioden 2008 – 2011 behandlet som en egen delplan under landsverneplanarbeidet for statens kulturhistoriske bygninger. Planen var utarbeidet av det daværende Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet. Med unntak av S-blokka og R4, var Y-blokka sammen med de øvrige bygningene i regjeringskvartalet foreslått plassert i verneklasse 1. Bygninger i verneklasse 1 ble vurdert som aktuelle fredningsobjekter etter kulturminneloven. Det ble i løpet av juni 2011 besluttet å oversende delplanen til Riksantikvaren for behandling etter kulturminneloven § 22a. Etter angrepet 22. juli ble fredningsprosessen stilt i bero i påvente av tekniske undersøkelser av de skadete bygningene. Behandlingen av delplanen ble ikke gjenopptatt etter dette.

Landsverneplanene er dokumenter som inneholder sektorenes vernevurderinger over egne kulturhistoriske eiendommer. De er ikke del av en senere forskriftsfredning etter kulturminneloven § 22a. Selv om det ved en igangsatt fredningsprosess er ønskelig at de aktuelle kulturminnene behandles under hensyn til dette, er en uavsluttet fredningsprosess ikke ensbetydende med at det kreves tillatelse fra Riksantikvaren for å iverksette en eventuell riving.

I landsverneplanarbeidet ble den internasjonale betydningen av Y-blokka ikke vurdert. I etterkant av terrorangrepet den 22. juli 2011 har Riksantikvaren gjort en ny vurdering hvor de internasjonale verneverdiene ble kommentert. I utredningen "Regjeringskvartalet: Riksantikvarens utredning om verneverdi og ny bruk" av 10. oktober 2013 konkluderes det med at: "Y-blokka har internasjonal betydning i og med Picassos integrerte kunst" og "Bygninger og kunst er integrert og kan ikke sees uavhengig av hverandre. Den integrerte kunsten er utført av noen av landets fremste kunstnere. Kunsten har stor internasjonal betydning med bidragene fra Pablo Picasso".

Når det gjelder konsekvensutredning av bygningens kulturminneverdi, ble det i reguleringsplanarbeidet for nytt regjeringskvartal utført en egen delutredning om kulturminner og kulturmiljø. Delutredningen var blant de plandokumentene som var ute på høring og til offentlig gjennomsyn i juni 2016, og er et vedlegg til planbeskrivelsen med konsekvensutredning. Reguleringsplanen ble som kjent vedtatt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet i februar 2017.