Une Bastholm (MDG): Det foreligger sterke indikasjoner på at Y-blokka har internasjonal verneverdi dekket av internasjonale konvensjoner, så vel åpenbar som nasjonal fredningsverdi.
Vil statsråden vurdere å verne hele eller deler av Y-blokka – gitt at Riksantikvaren ikke har godkjent rivingen slik Stortinget har forutsatt?
Begrunnelse
Under arbeide med landsverneplan for bl.a. regjeringskvartalet, ble Y-blokka i 2010 satt i høyeste verneklasse 1, og beskrevet som; meget gjennomført (møtereferat fra koordineringsmøte datert 13.10.2010). Landsverneplaner har bakgrunn i NOU 2002: pkt. 5.6.4 og er begrunnet i at; få av bygningene som staten eier, er fredet. Dette har sin bakgrunn i at Stortinget allerede på 1920-tallet forutsatte at staten ville ta vare på sin egen verdifulle bygningsmasse uten at det var nødvendig å frede den (kapittel 5). Historien har vist at Regjeringen ikke fulgte opp Stortingets forutsetning, noe som har medført at et stort antall eiendommer ble solgt eller ødelagt. Riksantikvaren er satt til å til å forvalte vår felles bygningsarv og har myndighet til å frede bygninger og anlegg for å sikre vern og hindre ødeleggelse. Riksantikvaren beskriver selv dette som viktig for å sikre et tverrsnitt av kulturminner fra hele landet som skal representere forskjellige etniske og sosiale grupper, tidsepoker, næringsveier og virksomheter. Under vernearbeidet utdypet også Riksantikvaren at; Høyblokka og Y-blokka er de viktigste symbolbygningene for den moderne norske velferdsstaten etter krigen, og vernestatus og betydning ble bekreftet i verneklasse 1. I lov om kulturminner § 22 er det allerede før NOU 2002:1 hjemmel for midlertidig fredning, og landsverneplan er et virkemiddel for effektivisering av vern nedfelt i kongelig resolusjon av 15.08.2006. Resolusjonen omtaler betydningen av landsverneplan og virkningen av denne også i samband med rehabilitering og endring av bygningar. I tillegg synes det av retningslinjene tilknyttet resolusjonen, pkt. 3.5, som om eiendom som er fredet, eller klassifisert i verneklasse 1 i en landsverneplan er likestilt; Før ein set i gang bygningsmessige arbeid på ein freda eigendom, tilsvarande verneklasse 1 i ein landsverneplan, skal eigedomsforvaltaren vende seg til Riksantikvaren for råd og rettleiing. Tiltaket kan ikkje setjast i gang før det er godkjent av Riksantikvaren. Det kan derfor fastslås at Y-blokka uten motforestillinger har status som en fredet bygning, noe som i en hver annen sammenheng ville vært en helt avgjørende premiss for å ta vare på bygget. I NOU vedlegg 1, 2002:1 slås det også fast at; det har stor betydning at staten går foran som et godt eksempel når staten også er i posisjon til å pålegge andre krav og restriksjoner. Det er derfor sentralt å få tydeliggjort statens ansvar for egne kulturminner. Etter at saken nylig er begjæret gjenopptatt også under henvisning til Norges forpliktelser til å følge internasjonale konvensjoner om kulturminner – noe som forøvrig er definert i plan- og bygningslovens (pbl) §3-1 fjerde ledd; Planer skal bidra til å gjennomføre internasjonale konvensjoner og avtaler innenfor lovens virkeområde – er det pekt på spesielt FN-konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (ØSK) og Europarådets rammekonvensjon om kulturarvens verdi for samfunnet (27.10.2005). Planarbeidet er utført som en statlig reguleringsplan der det ikke er anledning til å klage på planvedtaket – med argument om at departementet uansett er øverste klageinstans, hvilket i en sak med denne oppmerksomhet og betydning burde tilsi en ekstraordinær forsiktighet og respekt for mulige forpliktelser av denne typen. Det er forøvrig i planprosessen gjentagende pekt på manglende konsekvensutredning av bygningens kulturminneverdi – noe som også etter pbl utløses når bygningen er uomtvistelig verneverdig.