Svar
Siv Jensen: Innledningsvis vil jeg påpeke at Norge er et land med små forskjeller og store muligheter. Slik skal det være i fremtiden også. Da må vi ha rammebetingelser som fremmer investeringer, vekst og verdiskapning. At overskuddet reinvesteres i nye ideer og lønnsomme prosjekter kommer oss alle til gode. Det legger til rette for arbeidsplasser i bygd og i by. At det investeres i selskaper og arbeidsplasser som går med overskudd og betaler selskapsskatt, legger grunnlaget for velferden vår. Vi må skape et samfunn der det er lov å lykkes, lønnsomt å jobbe og som løfter alle som bidrar.
SSBs inntekts- og formuesstatistikk ligger til grunn for flere ulikhetsmål, inkludert Gini-indeksen for disponibel inntekt. I denne statistikken omfatter inntektsbegrepet inntekt etter skatt (som benyttes i de fleste fordelingsanalyser) summen av yrkesinntekter (lønn- og næringsinntekter), kapitalinntekter (renteinntekter av bankinnskudd og avkastning på diverse verdipapirer) samt ulike overføringer (for eksempel pensjoner, bostøtte og sosialhjelp). Til fratrekk kommer utlignet skatt og negative overføringer.
Selv om inntektsbegrepet omfatter de fleste kontante inntekter som husholdningene mottar, vil det også være andre faktorer som i stor grad påvirker inntektsnivået til barn og voksne, men som ikke omfattes av denne inntektsdefinisjonen. Det gjelder blant annet verdien av gratis eller subsidierte offentlige tjenester, ubetalt arbeid i hjemmet, ulike naturalytelser, avkastningen av egen bolig, skattefrie leieinntekter, en del kommunale ytelser og urealiserte gevinster.
Inntektsstatistikken gir med andre ord ikke et fullstendig bilde av de økonomiske ressursene norske husholdninger disponerer. Dette er det redegjort for i Mulighetsmeldingen (Meld. St. 13 (2018–2019)) s. 26. Denne statistikken er imidlertid lett tilgjengelig, og vi har detaljerte og nær korrekte tall for hele befolkningen. Problemstillinger tilknyttet fordelingen av de tilkomstene som ikke inngår i inntekts- og formuesstatistikken, kan ofte belyses med supplerende kilder.
Ett eksempel på en slik supplerende kilde er SSBs pågående arbeid med å tilordne tilbakeholdt overskudd til eierne av bedriftene. Dette arbeidet er omtalt i Mulighetsmeldingen (s. 28), hvor det også vises til foreløpige resultater for hvordan Gini-indeksen påvirkes dersom et slikt justert inntektsbegrep legges til grunn. Det understrekes at SSB i dette arbeidet kun justerer for tilbakeholdt overskudd. Andre studier av øvrige tilkomster som ikke inngår i inntektsstatistikken, for eksempel det offentlige tjenestilbudet, har vist at ulikheten reduseres når man legger til grunn et utvidet inntektsbegrep (se for eksempel Aaberge m.fl. (2017). The distributional impact of public services. I Atkinson, A.B., Guido, A.-C. & Marlier, E. (Eds.), Monitoring social Europe, kap. 8, Luxembourg: Eurostat.).
Jeg anser disse forbeholdene til inntekts- og formuesstatistikken som nøye belyst i Meld. St. 13 (2018–2019).
Representanten Kaski viser til en artikkel i DN 13. desember om inntekter i holdingselskap som er omfattet av fritaksmetoden. Tilbakeholdt overskudd i holdingselskap er normalt beskattet med selskapsskatt i de selskapene hvor overskuddet er opptjent. For norske eiere inngår dessuten tilbakeholdt overskudd i beregningsgrunnlaget for formuesskatten. Jeg mener derfor at tilbakeholdt overskudd i holdingselskap ikke kan anses som skattefritt.
Verdiskapingen i selskapssektoren blir løpende beskattet gjennom selskapsskatten. Fritaksmetoden sørger for at overskudd ikke skattlegges flere ganger gjennom eierkjeder av selskap, såkalt kjedebeskatning, ved at utbytte og aksjegevinster normalt er skattefrie for selskap som mottar utbytte eller gevinst. Uten mekanismer for å motvirke kjedebeskatning kan skattenivået på selskapsoverskudd bli urimelig høyt og vilkårlig, avhengig av hvordan selskapsstrukturen ser ut. Kjedebeskatning kan føre til at kapital låses inne i mindre lønnsom virksomhet, som igjen fører til lavere samlet avkastning på kapitalen i økonomien.
Før innføringen av fritaksmetoden i 2004 hadde vi andre regler for å motvirke kjedebeskatning i selskapssektoren. Utbytte fra norske selskap var i praksis skattefrie gjennom den såkalte «godtgjørelsesmetoden». Skatt på utbytte fra utenlandske selskap ble redusert gjennom kreditfradrag for selskapsskatten og kildeskatten som det underliggende selskapet hadde betalt i utlandet. Skatt på gevinster på aksjer i norske selskap ble utlignet krone for krone mot skatt på tilbakeholdt overskudd i det underliggende selskapet gjennom den såkalte RISK-metoden. Fritaksmetoden innebar i stor grad en videreføring av skattefritaket på aksjeinntekter i selskap.
Da Stortinget innførte fritaksmetoden i 2004 som en del av 2006-reformen, ble det vist til at metoden føyde seg inn i en internasjonal trend der godtgjørelsessystemene ble erstattet med skattefritak for aksjeinntekter i selskap fra både innenlandske og utenlandske selskap. Det ble blant annet vist til at slike skattefritak var innført eller planlagt innført i Sverige, Danmark, Finland, Storbritannia, Tyskland og Nederland, se Meld. St. 29 (2003–2004) Om skattereform, punkt 3.4.1.3. EØS-avtalen krevde dessuten at aksjeinntekter fra norske og utenlandske ble likebehandlet.
DN-artikkelen som representant Kaski viser til i begrunnelsen for spørsmålet, fremstiller innføringen av fritaksmetoden gjennom 2006-reformen som en gavepakke til landets rikeste. Det er ikke en dekkende fremstilling. For det første, som forklart ovenfor, innebar fritaksmetoden i stor grad en videreføring av skattefritak på aksjeinntekt i selskap. For det andre innførte vi samtidig aksjonærmodellen, som skattlegger aksjeinntekt utover risikofri rente når inntekten tas ut til personlige aksjonærer. Utbytte og aksjegevinster var i stor utstrekning skattefrie for personlige aksjonærer før 2006-reformen, som følge av at også personlige aksjonærer kunne kreve godtgjørelsesfradrag og RISK-fradrag.
Representant Kaski spør om departementet vil igangsette et arbeid med å tette det representanten omtaler som et skattehull, nærmere bestemt at tilbakeholdt overskudd i holdingselskaper innebærer at «landets rikeste akkumulere stadig større formuer skattefritt».
Videre vises det til en artikkel i Dagens Næringsliv fra 14. desember. Det sentrale poenget i artikkelen er at det ikke betales personlig utbytteskatt så lenge selskapsoverskudd ikke betales ut til personlig aksjonær. Slik mener jeg det fortsatt bør være. Dette følger av uttaksprinsippet i aksjonærmodellen, som er godt begrunnet.
Artikkelen gjør videre et poeng av at holdingselskap kan motta aksjeinntekt skattefritt gjennom fritaksmetoden. Som nevnt er formålet med fritaksmetoden er å hindre at overskudd i selskap beskattes flere ganger. Derfor er utdeling av utbytte fra ett selskap til et annet skattefritt. Endringer i fritaksmetoden som fører til kjedebeskatning av overskudd, vil som nevnt føre til innlåsing av kapital i selskap. Fritaksmetodens egenskaper som motvirker slik kjedebeskatning, bør bevares.
Dersom en skulle vurdere særlige tiltak, mener jeg at det ville være mer relevant å se på reglene knyttet til personlige aksjonærer. Her har regjeringen allerede gjort endringer. Aksjonærmodellen ga mulighet for å utsette utbytteskatt ved at aksjonæren kunne få tilgang på selskapets midler ved å ta opp lån fra selskapet istedenfor å dele ut utbytte. For å motvirke dette fremmet regjeringen forslag til Stortinget om at slike lån skal beskattes som utbytte, se Prop. 1 LS (2015–2016) kapittel 5. Stortinget vedtok forslaget.
Artikkelen gir videre inntrykk av at utbytteskatten kan omgås ved at personlig aksjonær kan benytte midler som ligger i selskap til privat konsum. Vederlagsfritt privat konsum av selskapets midler skal imidlertid beskattes som utbytte for eieren. Selskapet skal på sin side inntektsføre og beskattes for verdien av den vederlagsfrie overføringen til aksjonæren. Alternativt må eieren betale markedspris for varer eller tjenester den tar imot fra selskapet. Selskapet må da skatte av vederlaget på vanlig måte. Å konsumere gjennom eget selskap er altså ikke en lovlig metode for å unngå utbytteskatt.
Et annet tilfellet som har vært trukket frem, er aksjonærer som flytter ut av landet. Her har vi særlige regler om beskatning av ubeskattede gevinster som tas ut av norsk beskatningsområde ved utflytting.