Skriftlig spørsmål fra Elise Waagen (A) til arbeids- og sosialministeren

Dokument nr. 15:572 (2019-2020)
Innlevert: 16.12.2019
Sendt: 16.12.2019
Besvart: 20.12.2019 av arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie

Elise Waagen (A)

Spørsmål

Elise Waagen (A): Har regjeringen gjort en vurdering av reglene for utenlandsopphold for mottakere av stønad til enslig mor eller far oppimot gjeldende EØS-regelverk?

Begrunnelse

Viser til lov om folketrygd, kapittel 15 (stønad til enslig mor eller far). Etter lov om folketrygd skal stønad gis under utenlandsopphold dersom forsørgeren oppholder seg i utlandet i mindre enn seks uker i løpet av en tolv måneders periode.

Anniken Hauglie (H)

Svar

Anniken Hauglie: Stønader etter folketrygdloven kapittel 15 (overgangsstønad mv.) gis til enslig mor eller far som har aleneomsorg for barn. Formålet med stønadene er "å sikre inntekt for medlemmer som har aleneomsorg for barn, og å gi disse medlemmene midlertidig hjelp til selvhjelp slik at de kan bli i stand til å forsørge seg selv ved eget arbeid". Det stilles bl.a. krav om at den som mottar stønadene oppholder seg i Norge. Oppholdskravet gjelder ikke ved kortvarige utenlandsopphold på inntil seks uker i løpet av en tolvmånedersperiode, eller utenlandsopphold pga. arbeid for en norsk arbeidsgiver.
Det kreves ingen annen opptjening enn medlemskap i folketrygden som bosatt i Norge i de siste tre årene før stønaden innvilges. Stortinget har den 17. desember 2019 vedtatt at dette botidskravet skal økes til fem år fra 1. oktober 2020. Det kreves ikke opptjening gjennom arbeid og eventuell tidligere inntekt har ingen betydning for størrelsen på stønaden.
Overgangsstønaden skiller seg dermed klart både fra andre ytelser som dagpenger, sykepenger og arbeidsavklaringspenger, og også fra folketrygdens pensjoner og andre langtidsytelser til livsopphold.
I forbindelse med inngåelsen av EØS-avtalen ble det gjort en vurdering av hvilke trygdeytelser som var omfattet av den dagjeldende trygdeforordningen (EF1408/71).
I St.prp. nr. 100 (1991-92) Om samtykke til ratifikasjon av Avtale om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde (EØS), undertegnet i Oporto 2. mai 1992, er det i pkt. 6.4.3 uttalt at folketrygdlovens kapittel om stønader til enslige, skilte og separerte forsørgere må antas å ligge utenfor avtalens materielle virkeområde. Dette var begrunnet med at denne type stønader er en del av sosialhjelpsordningene i de fleste andre land innenfor EØS.
Overgangsstønadens spesielle karakter har dermed ført til at den faller utenfor den internasjonale trygdekoordineringen. Det ble dermed lagt til grunn at ytelsene til enslige foreldre falt utenfor virkeområdet for trygdeforordningen.
Selv om det er gjort flere endringer i regelverket, er det neppe grunnlag for å si at overgangsstønadens spesielle karakter er endret siden innlemmelsen av EØS-avtalen og tilhørende regelverk i 1994. Derfor ble det på samme måte som for den gamle trygdeforordningen, lagt til grunn at stønadene til enslige foreldre heller ikke er omfattet av den nye trygdeforordningen (EF883/2004).
Det er i liten utstrekning stilt spørsmål om den vurderingen. Den 24. september 2007 besvarte daværende arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen et spørsmål fra stortingsrepresentant Vigdis Giltun, som gjaldt rett til overgangsstønad for en enslig mor som var bosatt i Sverige, men jobbet i Norge (se spm. nr. 15/1390). Også i dette svaret ble det lagt til grunn at overgangsstønaden ikke var omfattet av trygdeforordningen. Jeg er ikke kjent med at det er reist spørsmål ved vurderingen av overgangsstønaden og forholdet til EØS-regelverket som oppfølging av dette svaret. Så langt jeg har kunnet bringe på det rene, er det heller ikke senere stilt spørsmål ved vurderingen.
Det vises for øvrig til omtale i mitt brev til Stortinget, Kontroll- og konstitusjonskomiteen av 19. november 2019 hvor det framgår at departementet vil vurdere hvilke ordninger det vil være behov for å se nærmere på, når direktoratet har gjennomgått forholdet til EØS-retten for en rekke ytelser. I den forbindelse bestilte Arbeids- og velferdsdirektoratet en rapport fra de juridiske fakultetene i Bergen, Oslo og Tromsø, "Ikke stykkevis og delt – rapport om Arbeids- og velferdsetatens EØS-rettslig forpliktelser" (12. desember 2019). I rapporten pekes det på at det i lys av rettsutviklingen i EU kan være grunn til å se nærmere på vurderingen av stønadene etter folketrygdloven kapittel 15.
Rapporten inneholder imidlertid ikke noen konkrete vurderinger av overgangsstønaden som tilsier at vurderingene som hittil har vært lagt til grunn, er uriktige. Jeg vil uansett følge opp anbefalingen i rapporten om å se nærmere på de EØS-rettslige vurderingen av stønadene etter folketrygdloven kapittel 15.