Skriftlig spørsmål fra Per Olaf Lundteigen (Sp) til arbeids- og sosialministeren

Dokument nr. 15:599 (2019-2020)
Innlevert: 19.12.2019
Sendt: 19.12.2019
Besvart: 08.01.2020 av arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie

Per Olaf Lundteigen (Sp)

Spørsmål

Per Olaf Lundteigen (Sp): Når det offentlige bestiller gjelder lov om offentlige anskaffelser. Det offentlige kan stille vilkår om at alle krav i overenskomster mellom arbeidslivets parter skal gjelde. I avtale mellom BNL og Norsk Arbeidsmandsforbund har vi Anleggsoverenskomsten og Overenskomst for asfaltarbeid og veivedlikehold. Fylkeskommuner som setter bort f.eks. veivedlikeholdsarbeid kan stille krav om at overenskomsten skal gjelde og at hovedentreprenør har påseplikt overfor underentreprenør.
Er statsråden enig i denne forståelsen?

Begrunnelse

Administrasjonen i Trøndelag fylkeskommune mener at anskaffelsesregelverket og EØS-avtalen er til hinder for at fylkestinget kan stille krav om at veieentreprenører skal ha inngått tariffavtale (overenskomst for private anlegg). Derfor vedtok ikke fylkestinget krav om tariffavtale i anbudene om driftskontrakter for fire veivedlikehold i Trøndelag med Trondheim Indre by, Stjørdal, Røros og Hitra.
Men forskrift om lønns og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter (FOR-2008-02-08-112) har som formål at ansatte som jobber på kontrakter for offentlige arbeidsgivere ikke skal ha dårligere lønns og arbeidsvilkår enn det som følger av gjeldende allmenngjøringsforskrifter eller landsomfattende tariffavtaler.
På områder som ikke er dekket av forskrift om allmenngjort tariffavtaler, skal oppdragsgiver stille krav om lønns og arbeidsvilkår i henhold til gjeldende landsomfattende tariffavtale for den aktuelle bransje.
Med lønns – og arbeidsvilkår menes i denne sammenheng bestemmelser om minste arbeidstid, lønn, herunder overtidstillegg, skift – og turnustillegg og ulempetillegg og dekning av utgifter til reise, kost og losji, i den grad slike bestemmelser følger av tariffavtalen.
Forskriften innebærer at lønns- og arbeidsvilkår etter anleggsoverenskomsten og overenskomster for asfalt og veivedlikehold (ikke allmenngjorte) skal oppfylles i kontrakter med offentlige oppdragsgivere.

Anniken Hauglie (H)

Svar

Anniken Hauglie: Når det offentlige kjøper inn varer, tjenester og bygge- og anleggsarbeider gjelder lov om offentlige anskaffelser. Forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter pålegger oppdragsgiver å stille krav angående lønns- og arbeidsvilkårene hos leverandørene. På områder dekket av forskrift om allmenngjort tariffavtale skal oppdragsgiver stille krav om lønns- og arbeidsvilkår i samsvar med gjeldende forskrifter, jf. § 5 (2). På områder som ikke er dekket av forskrift om allmenngjort tariffavtale, skal oppdragsgiver stille krav om lønns- og arbeidsvilkår i henhold til gjeldende landsomfattende tariffavtale for den aktuelle bransje, jf. § 5 (3). Med lønns- og arbeidsvilkår menes i denne sammenheng bestemmelser om minste arbeidstid, lønn, herunder overtidstillegg, skift- og turnustillegg og ulempetillegg, og dekning av utgifter til reise, kost og losji, i den grad slike bestemmelser følger av tariffavtalen. Forskriften krever ikke at tariffavtalen som sådan skal gjelde, eller at det skal inngås en tariffavtale.
Videre skal oppdragsgiver etter forskriften stille krav om at leverandøren og eventuelle underleverandører på forespørsel må dokumentere at kravene til lønns- og arbeidsvilkår er oppfylt. Oppdragsgiver skal gjennomføre nødvendig kontroll av om kravene til lønns- og arbeidsvilkår overholdes.
På områder med allmenngjorte tariffavtaler gjelder forskrift om informasjons- og påseplikt og innsynsrett. Etter denne skal hovedleverandør påse at lønns- og arbeidsvilkår hos virksomhetens underleverandører er i overensstemmelse med gjeldende allmenngjøringsforskrifter. Bestiller har en tilsvarende påseplikt overfor sine leverandører i tilfeller der det ikke benyttes underleverandører. I spørsmålet og bakgrunnen vises det til en sak på et område som ikke er allmenngjort.
Det er viktig å skille mellom de krav som stilles av regelverket, og de krav oppdragsgiver stiller som går utover disse. Som innkjøpere av varer og tjenester har offentlige oppdragsgivere et særskilt ansvar for å motvirke arbeidslivskriminalitet, og det forventes at offentlige virksomheter går foran i arbeidet med å fremme et seriøst arbeidsliv. Flere har utviklet sett av krav til sine leverandører, som på noen områder går lenger enn kravene i anskaffelsesregelverket.
Kravene som stilles må ligge innenfor de generelle reglene for offentlige anskaffelser og de rammer EØS-avtalen setter. Hvorvidt det er i tråd med disse rammene å gå lengre eller stille andre typer krav enn det som er spesifisert i lovgivningen, må vurderes konkret. I Meld. St. 22 (2018–2019) "Smartere innkjøp – effektive og profesjonelle offentlige anskaffelser" varsles det at det skal utarbeides en veiledning til oppdragsgivere som ønsker å ta i bruk strengere krav mot useriøsitet og arbeidslivskriminalitet enn anskaffelsesregelverket krever. Slik veiledning kan være et viktig bidrag til den profesjonalisering og kompetanseutvikling som en ønsker å få til når det gjelder offentlige innkjøp.