Skriftlig spørsmål fra Siv Mossleth (Sp) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:615 (2019-2020)
Innlevert: 22.12.2019
Sendt: 23.12.2019
Besvart: 10.01.2020 av samferdselsminister Jon Georg Dale

Siv Mossleth (Sp)

Spørsmål

Siv Mossleth (Sp): Folk i nord er svært opptatt av trafikksikkerhet og farlig tungtrafikk. Tall fra forsikringsbransjen sier at nærmere 1000 utenlandske vogntog var involvert i kollisjoner på norske veier i fjor. I over 80 prosent av tilfellene hadde sjåføren skyld.
Synes statsråden det er greit at Norge ikke kan sette kompetansekrav til sjåfører som har tatt kjøreopplæring i land som har mye høyere antall drepte i trafikken, altså en annen sikkerhetskultur, og vinterveger som ikke kan sammenlignes med norske vinterveier?

Begrunnelse

Avisa Nordland hadde et Apropos på side 2 lørdag 21.12., relatert til at Ramona Lind ble kåret til årets Nordlending. Overskriften var: Ramonas kamp er vår kamp. I saken står det: " Dale må gjerne skryte. Men statistikken forteller de faktiske forholdene. Hver eneste dag seiler det mange tonn vogntog ute av kontroll på islagte veier."

"For hennes frykt er også vår frykt. Hennes kamp er også vår kamp. Ramonas sorg og mot er blitt til årets viktigste bidrag for trafikksikkerheten."

Jon Georg Dale (FrP)

Svar

Jon Georg Dale: Utfordringane for trafikktryggleiken som tunge køyretøy representerer på norske vintervegar, og i nord Noreg spesielt, har skapt eit engasjement som gjer inntrykk på oss alle. Samtidig vil eg understreke at denne regjeringa har jobba aktivt for tryggare tungtransport, både med endringar i regelverk og auka kontrollverksemd. Det skal vi sjølvsagt halde fram med.
Vi ser at tiltaka som er gjennomførte over tid generelt har bidrege til å auke tryggleiken på vegane våre. Statistikken viser at talet på ulukker med tunge køyretøy innblanda, gikk ned med 55 prosent frå 2012 til 2018.
Eg vil gjere merksam på at tala det vises til frå forsikringsbransjen gjeld alle forsikringsrapporterte hendingar der utanlandsk tungbil har vore involvert.
Når det gjeld dei svært alvorlege ulukkene, så viser ei samanstilling departementet har utarbeidd over alle dødsulukker med tungbil i perioden 2014-2018, at 105 av desse ulukkene skjedde med norske førarar og at tungbilen var utløysande køyretøy i 27 av desse. Det var utanlandsk sjåfør i 34 dødsulukker i same periode og tungbilen var utløysande køyretøy i 10 av desse. I 2018 var tungbil utløysande køyretøy i 8 dødsulukker på norske vegar. I seks av desse ulukkene var det norsk sjåfør.
Ei ulukke er uansett ei for mykje, og som representanten påpeiker er riktig kompetanse og trafikktrygg åtferd viktig for tryggleiken på vegane. Dette gjeld alle trafikantar, både norske og utanlandske sjåførar.
Gjennom EØS-avtala blir det utover dei alminnelege krava til førarkort stilt særlege krav til kompetanse til yrkessjåførar for tungbil i heile EØS-området. Dette gjer at yrkessjåførar på tungbil har betre kompetanse enn alminnelege bilførarar. Harmoniserte reglar for vegtransport i EØS gjer samstundes at vi ikkje kan setje eigne kompetansekrav til sjåførar frå andre land i EØS.
Av omsyn til dei særlege utfordringane med å køyre tungbil på vinterføre har regjeringa i fleire år jobba aktivt opp mot EU for å få styrka krava til kompetanse til køyring på vinterføre hos tungbilførarar. Dette har vi lukkast med. Yrkessjåførdirektivet er no endra slik at kunnskap om mellom anna køyring under ekstreme vêrforhold skal vera ein del av yrkessjåførutdanninga i alle land i EØS frå i år. Dette vil bidra til betre tryggleik på norske vintervegar. Vårt arbeid for ei strengast mulig regulering av dette vil halde fram.