Skriftlig spørsmål fra Hårek Elvenes (H) til forsvarsministeren

Dokument nr. 15:651 (2019-2020)
Innlevert: 08.01.2020
Sendt: 08.01.2020
Besvart: 15.01.2020 av forsvarsminister Frank Bakke-Jensen

Hårek Elvenes (H)

Spørsmål

Hårek Elvenes (H): Hvordan vil forsvarsministeren se hen til at beskyttelsen mot langtrekkende missiler blir ivaretatt?

Begrunnelse

I FFI- rapport 19/02072, «Forsvarsteknologiske trender» fremgår det at Forsvaret i dag ikke har sensorer som kan detektere innkommende ballistiske missiler og heller ingen missiler som kan avskjære ballistiske missiler.

Frank Bakke-Jensen (H)

Svar

Frank Bakke-Jensen: Jeg viser til brev fra Stortingets president av 8. januar 2020 med spørsmål fra stortingsrepresentant Hårek Elvenes om hvordan forsvarsministeren vil se hen til at beskyttelsen mot langtrekkende missiler blir ivaretatt.

Moderne teknologi har medført at langtrekkende krysser- og ballistiske missiler representerer en økende utfordring. NATO-toppmøtet i Lisboa i 2010 vedtok å utvikle forsvarsevnen mot trusselen fra langtrekkende ballistiske missiler utenfor det euroatlantiske området, og initial operativ evne ble erklært i 2016. NATO har hele tiden understreket at denne kapasiteten verken kan eller skal rettes mot Russland.

Forsvarsdepartementet har gjennomført en bredere missilforsvarsutredning, som vurderte mulig norsk deltakelse i NATOs ballistiske missilforsvar (BMD). Denne studien kom frem til at Norge ikke bør arbeide videre med kapasiteter som kan inngå i NATO BMD mot såkalte øvre lags systemer, dvs. som er innrettet mot langtrekkende ballistiske missiler. På dette grunnlag, og gjennom en bredere sikkerhetspolitisk vurdering, har regjeringen besluttet at Norge ikke vurderer å anskaffe øvre lags sensorer eller avskjæringsmissiler som kan gå inn i NATO BMD. Stortinget ble orientert om regjeringens beslutning i Prop. 1 S (2019-2020).

FFI- rapport 19/02072, «Forsvarsteknologiske trender», peker både på utfordringer og muligheter knyttet til de forsvarsteknologiske trender. I arbeidet med ny langtidsplanen vurderes denne tematikken. FFI har videre fremhevet i FFI-rapporten 19/00328, «Hvordan styrke forsvaret av Norge?», at kompleksiteten og den teknologiske usikkerheten er særlig stor når det gjelder trusler fra moderne krysser- og kortholdsballistiske missiler.

Forsvaret har i dag en begrenset evne til å skyte ned langtrekkende kryssermissiler, men ingen kapasitet til å skyte ned ballistiske missiler. Det er imidlertid bygget opp betydelige passive sikringstiltak som for eksempel fortifisering og redundans i kritiske funksjoner. Gjennom de pågående og planlagte oppgraderinger av NASAMS III våpensystem og Evolved Sea Sparrow systemene på fregattene, samt gjeninnføring av luftvern i Hæren, vil den totale evnen mot kryssermissiler styrkes betydelig.

I disse dager avsluttes et konseptarbeid ved FFI knyttet til framtidig kapasitet i det langtrekkende luftvernet. Innføring av langtrekkende luftvern ble besluttet innført gjennom Stortingets behandling av gjeldende langtidsplan. Planleggingen av anskaffelse av denne kapasiteten er startet og det langtrekkende luftvernet sin kapasitet mot kortholdsballistiske missiler vil være en del av vurderingene knyttet til anskaffelsen.

Regjeringen er nå i ferd med å ta frem en ny langtidsplan for forsvarssektoren og det er mange hensyn og sammenhenger som vurderes helhetlig som del av dette arbeidet. Regjeringen vil fremme sine anbefalinger om den videre utviklingen av forsvarssektoren for Stortinget i en egen proposisjon våren 2020.