Begrunnelse

Kystverket har opplyst at ved utgangen av 2018 ble det tekniske oppgraderingsbehovet ved deres fyrstasjoner tallfestet til over 500 millioner kr. Av dette er rundt 325 millioner knyttet til fredede fyr. Det er dokumentert at oppgraderingsbehovet «har steget jevnt siden 2014, med et betydelig hopp fra 2016 til 2018». Det er det mest umiddelbare behovet som har økt mest, altså kritiske utbedringer som må foretas innen 0-5 år.
Avbemannede fyrstasjoner, eller enkeltelementer på stasjonene, som ikke lenger har betydning for sjøsikkerheten, gis lav prioritet av Kystverket og er sterkt underfinansiert. Sektoransvaret som eier av kulturminner ivaretas ikke godt nok. Det største vedlikeholdsetterslepet er ved fyr hvor det ikke er lagt til rette for at bygningsmassen kan tas i bruk til nye formål. Disse fyrene er ofte vanskelig tilgjengelige, og forfallet skjer i det stille.
Det er Kystverkets regioninndelte eiendomsforvaltning og det nasjonale Senter for eiendom og kultur som styrer det løpende vedlikeholdet. Nå varsles det at senteret kan bli nedlagt som del av Kystverkets omorganisering. Skal det gjøres søknadspliktige tiltak på et fredet fyr, er fylkeskommunens kulturminneforvaltning søknadsinstans. I disse dager overføres oppgaver innen kulturvern fra staten til fylkeskommunene, men uten at det følger med tilstrekkelige midler til nye stillinger. Det er grunn til å frykte at ivaretakelsen av fyrene våre svekkes.
Samferdselsministeren har informert Stortingets transport- og kommunikasjonskomité om at «Kystverket arbeider for tida med rangeringskriterier for vedlikehaldet av fyr». Jeg vil påpeke at føringene i kulturminnelovgivningen, fredningsvedtak og forvaltningsplaner ikke bør etterprøves. En kompetent faginstans bør inkluderes i Kystverkets løpende vurderinger rundt fyrstasjonene og vedlikeholdet. Et styrket fagmiljø i Kystverkmusea kunne f.eks. hatt en slik rolle.