Skriftlig spørsmål fra Bjørnar Moxnes (R) til statsministeren

Dokument nr. 15:683 (2019-2020)
Innlevert: 10.01.2020
Sendt: 13.01.2020
Besvart: 17.01.2020 av statsminister Erna Solberg

Bjørnar Moxnes (R)

Spørsmål

Bjørnar Moxnes (R): Ble Norge varslet av USA i forkant av det amerikanske attentatet mot Bagdads sivile internasjonale flyplass, der irakiske og iranske offiserer ble drept, og vil statsministeren opprettholde norsk deltakelse i den USA-ledede operasjonen i Irak, nå som amerikansk tilstedeværelse ikke lenger har irakiske myndigheters samtykke, men forsøkes opprettholdt av USA gjennom åpne trusler om sanksjoner og tvang?

Begrunnelse

USAs folkerettsstridige invasjon av Irak i 2003 bidro til at IS og al Qaida fikk fotfeste i Midtøsten og Irak. I 2014 besluttet Norge å delta i den USA-ledete Operation Inherent Resolve for å bekjempe terrororganisasjonen IS i Irak. Norge deltar i dag med 70 soldater.
3. januar i år utførte USA et mordattentat mot Bagdads sivile flyplass, der en offiserer fra Iraks og Irans regjeringsstyrker ble drept. FNs spesialrapportør for utenomrettslige henrettelser har uttalt at attentatet var ulovlig.
Det amerikanske angrepet førte til at Iran angrep den amerikanske militærbasen Ain al-Asad, der flesteparten av de norske soldatene i Irak oppholder seg. Også fra irakiske regjeringsstyrker har det kommet varsler om hevn. USAs angrep har altså betydelig økt faren for at norske liv går tapt i Irak. Det er vesentlig å avklare om Norge ble varslet av USA i forkant av det amerikanske angrepet, slik at Norge kunne ta forholdsregler for å møte den kraftig økte risikoen som angrepet medførte.
USAs og norske styrkers militære tilstedeværelse i Irak har hittil basert seg på irakiske myndigheters samtykke. Iraks nasjonalforsamling har nå vedtatt at USAs styrker skal ut av Irak, et krav som er gjentatt av den irakiske statsministeren. USAs regjering har avvist dette og truer nå Irak med ødeleggende sanksjoner om amerikanske styrker ikke får bli.
Om USA forblir i Irak mot irakiske myndigheters ønske eller ved at Irak gir etter for amerikanske trusler, vil USAs militære tilstedeværelse i landet skifte karakter fra militært samarbeid til illegitim og trolig folkerettsstridig okkupasjon. Fortsatt norsk deltakelse under disse omstendighetene vil dra Norge inn i en ny farlig konflikt, øke risikoen for de norske soldatene og undergrave respekten for folkeretten i strid med Norges sikkerhetsinteresser.
Statsministeren er den øverste ansvarlige for beslutningen om å delta i den USA-ledede operasjonen i Irak. Statsministeren vil også være den øverste ansvarlige for å beholde norske soldater i Irak til tross for at de politiske, folkerettslige og sikkerhetspolitiske forutsetningene for operasjonen er totalt forandret med USAs angrep 3. januar og Iraks beslutning om at USAs styrker må ut av landet, samt den amerikanske regjeringens trusler om å forbli i landet også uten Iraks samtykke.

Erna Solberg (H)

Svar

Erna Solberg: Utviklingen i Irak og i forholdet mellom USA og Iran de siste ukene har vært svært bekymringsfull. Den har betydning for sikkerhetssituasjonen i regionen, atomavtalen med Iran (JCPOA), kampen mot ISIL og rammene for det internasjonale styrkenærværet i Irak, inklusive det norske.
Norge ble varslet om angrepet ved flyplassen i Bagdad kort tid etter at det fant sted. Fra norsk side har vi oppfordret alle involverte parter om å bidra til å roe ned situasjonen og hindre at den eskalerer.
Norges militære bidrag til Irak avhenger av invitasjon fra irakiske myndigheter. Denne invitasjonen er ikke trukket tilbake. ISIL er fortsatt ikke nedkjempet som terrorgruppe, og det norske bidraget er viktig i kampen mot ISIL. Som representant Moxnes peker på, ble det 5. januar vedtatt en resolusjon i det irakiske parlamentet om å anmode deres regjering om å avslutte utenlandske styrkers tilstedeværelse i landet, noe som har reist spørsmål om den irakiske regjeringen ville trekke tilbake sitt samtykke.
Parlamentsresolusjoner utgjør imidlertid etter det vi forstår ikke bindende lovvedtak i Irak. I tillegg er spørsmålet om utenlandske styrkers tilstedeværelse i Irak gjenstand for betydelig uenighet i landet, noe som bl.a. kom til syne ved at kurdiske representanter og en del sunni-representanter i parlamentet boikottet avstemningen.
Det knytter seg derfor usikkerhet til hvordan denne resolusjonen vil bli fulgt opp av den irakiske regjeringen.
I våre samtaler med den irakiske regjeringen i etterkant av resolusjonsvedtaket har de understreket behovet for fortsatt internasjonal støtte for å bekjempe ISIL. Da utenriksministeren snakket med den irakiske utenriksministeren i forrige uke, uttrykte han takknemlighet for den hjelpen Norge bidrar med, både militært til kapasitetsbygging og vår stabiliseringsstøtte og humanitære bistand.
Både Utenriksdepartementet og Forsvarsdepartementet følger situasjonen tett, og er i nær kontakt med irakiske myndigheter, koalisjonen og allierte. Vi gjør våre egne og løpende vurderinger av grunnlaget for vår militære tilstedeværelse i Irak. Så langt er
konklusjonen, basert på de tilbakemeldinger vi har mottatt fra irakske myndigheter, at rammene og behovet for vår tilstedeværelse fortsatt er til stede.
Jeg viser også til redegjørelsen forsvarsministeren og utenriksministeren holdt i Stortinget 15. januar.