Skriftlig spørsmål fra Åshild Bruun-Gundersen (FrP) til helseministeren

Dokument nr. 15:730 (2019-2020)
Innlevert: 19.01.2020
Sendt: 20.01.2020
Besvart: 27.01.2020 av helseminister Bent Høie

Åshild Bruun-Gundersen (FrP)

Spørsmål

Åshild Bruun-Gundersen (FrP): Har IS-familien fått full helsesjekk for alle smittsomme og alvorlige sykdommer de kan ha tatt med seg til Norge og vil det kreves at de vaksineres?

Begrunnelse

Undertegnede registrerer at IS-terroristen har kommet til Norge. Som helsepolitiker har jeg bekymringer for hvilke potensielt smittsomme og alvorlige sykdommer de kan ha tatt med inn til landet vårt. I områdene terroristen har herjet i de siste årene er det for eksempel forhøyet risiko for tuberkulose. Ubehandlet tuberkulose er svært smittsomt og har en dødelighet på 50%. Hvilke andre alvorlige og smittsomme sykdommer familien kan ha tatt med seg fra det krigsherjede området er uvisst.
Fremskrittspartiets landsmøte vedtok i fjor å innføre flere konkrete tiltak for å øke vaksinasjonsgraden i Norge for å beskytte sårbare grupper. FrP mener at alle flyktninger og asylsøkere som ankommer Norge skal la seg undersøke for smittsomme sykdommer, som meslinger og tuberkulose. Vaksinasjon må også bli et krav for å få oppholdstillatelse. Det falt ikke FrPs landsmøte inn å si at disse kravene også skulle gjelde terrorister, men den situasjonen vi står i nå gjør at det dessverre aktualiseres og må følges opp.
Undertegnede forventer at IS-familien får full helsesjekk og legges i isolat for behandling av alvorlige smittsomme sykdommer og tvangsvaksineres. Her må vi beskytte samfunnet mot en potensiell smitteepidemi.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Enhver har rett til nødvendig smittevernhjelp. Smittevernhjelp er å anse som en del av den enkeltes rett til nødvendige helse- og omsorgstjenester, slik det fremgår av pasient- og brukerrettighetsloven §§ 2-1 a og b.
Jeg viser til at tvangstiltak ikke kan brukes uten at det er foretatt en forholdsmessighetsvurdering av om nytten veies opp av inngrepet tiltaket medfører. Dette ble presisert etter en lovrevisjon som trådte i kraft 1. juli 2019.
Formålet til smittevernloven er å verne befolkningen mot smittsomme sykdommer ved å forebygge sykdommene og motvirke at de overføres i befolkningen, samt å motvirke at slike sykdommer føres inn i Norge eller føres ut av Norge til andre land.
Det skilles mellom smittsomme sykdommer og allmennfarlige smittsomme sykdommer i smittevernloven. Hvilke sykdommer som inngår i sistnevnte kategori fastsettes i en egen forskrift og omfatter blant annet meslinger og tuberkulose. Det er egne regler som gjelder for allmennfarlige smittsomme sykdommer, blant annet om informasjon og unntak fra taushetsplikt, undersøkelsesplikt og plikt til å foreta smitteoppsporing for leger og rettigheter og plikter for den enkelte.
En person som er eller antas å være smittet med en allmennfarlig smittsom sykdom har rett til nødvendig smittevernhjelp som for eksempel medisinsk vurdering og utredning, behandling og pleie. Dersom en person antas å ha en allmennfarlig smittsom sykdom kan den enkelte pålegges behandling dersom frivillig behandling ikke lykkes.
Det følger av tuberkulosekontrollforskriften § 3-1 at det er plikt til å gjennomgå tuberkulosekontroll i enkelte situasjoner. Etter et lengre tids opphold i flyktningleir kan det legges til grunn at vilkårene i § 3-1 bokstav c i forskriften om slik plikt er oppfylt.
Det er fastsatt i forskrift om Nasjonalt vaksinasjonsprogram at vaksinene i barnevaksinasjonsprogrammet skal tilbys alle barn i førskole- og grunnskolealder, dette inkluderer også vaksine mot meslinger.
Smitteverntiltak etter loven skal være basert på en klar medisinskfaglig begrunnelse, være nødvendig av hensyn til smittevernet og fremstå tjenlig etter en helhetsvurdering. Ved iverksettelse av smitteverntiltak skal det legges vekt på frivillig medvirkning fra den eller de tiltaket gjelder.